Kommentar til Eli Solbergs innlegg. Opplevelse av et sykehjems -besøk.

Labo, det nye sykehjemmet i Østre- Toten, flaggskipet, pent? nei, egentlig ikke. «Rektangulære blomsterkasser på geledd». Alternativet? Hulter i bulter? Upraktisk. Blomsterprakten? Vel, sommeren er enda «ung». Vær tålmodig.

Når det gjelder «runde kuler i forskjellige farger?» Det skal sies, flere har lurt på hva det er. Det kunne vært verre, eller kanskje ikke. Hadde en pent plasserte møkkaspreder og ei harv oppå en stein vært å foretrekke? Kanskje. I stedet fikk vi runde fargerike kuler som bare er – runde fargerike kuler. Folk stopper, undrer seg, lurer på hva de symboliserer. Ingenting. Kunstneren har oppnådd det som er hensikten med kunst. Bli lagt merke til. Provosere. Mest provosere, kanskje!

Du måtte ringe på? Ja, vi har en pandemi gående. Østre Toten har heller ikke unngått den plaga. Men på Labo har det vært lite smitte, meg bekjent. Takket være kontroll. Ingen besøkende får svinse rundt i gangene der på egen hånd. Vi ringer på, blir henta og fulgt til den vi skal besøke.

Når det gjelder interiøret, vel, jeg skal være enig med deg. Hvitt. Sterilt. Ingen bilder, eller annen utsmykning på veggene i korridoren. Gi dem tid tenkte jeg, men det er et år siden og veggene er like nakne. Nå tenker jeg ikke mer på det. Labo er et sykehjem, et sykehus egentlig. Men det er hjemmet også. For mange er dette deres siste. Her skal de leve resten av livet. Kort eller langt. Det hadde vært fint om det hadde vært plass til noen personlige ting, kommoden og godstolen. Det er det ikke. Ikke bilder på veggen heller, men det er god plass til album og bøker i hyllene. Vinduskarmen er bred med plass til blomster og bilder. Her gjelder det å se positive på det.

Åpen dagligstue mot korridoren? Det er oversiktlig, da. Dessuten finner du alltid noen av dem som jobber der sammen med pasientene. Lettvint når vi vil ha hjelp. Slipper og leite rundt. Jeg deler ikke din oppfatning av at de gamle er gjemt bort. Tvert imot. De har full oversikt over det som skjer, er en del av fellesskapet. Sitter midt i «smørøyet» faktisk.

Når det gjelder utearealet. Atriet, gårdshagen, er forbeholdt de demente, ja. De kan være ute alene. Hvis de skulle gå inn til feil avdeling, blir de fulgt tilbake der de hører til. Dette gir en trygg hverdag både for pasientene og de som jobber der. Det har vært nok av store leteaksjoner etter demente som har gått seg bort. Hvis du hadde gått på andre siden av huset ville du ha sett et grøntområde. Trær som ikke er særlig store enda, riktignok, men de vil bli. Trær som skal kaste skygge på varme sommerdager over små sittegrupper. Trær som endres med årstidene. Du ville se det gamle stabburet, utsikten over vide jorder som, forhåpentligvis, vil bli dyrket i mange, mange år enda. Mange som bor på Labo har dype røtter i landbruket. Årstidene betyr noe spesielt. Vår. Sommer. Høst. Du ville se en lekeplass. Barn som leker er god underholdning for besteforeldre, oldeforeldre, tippoldeforeldre (vi blir jo så gamle). Så neste gang du kommer på besøk ta deg tid til å besøke dette utearealet.

Jeg kan ikke skrive om Labo uten å nevne Fjellvoll. Hos kolbuinger har Fjellvoll en spesiell plass. Apropos å gå seg bort i lange korridorer. Her går du deg ikke bort. Gamle møbler. Gamle bilder. Den eldste generasjon kan fortelle de yngre om hva de husker fra den tida bildene ble tatt. Erindringshage. Utsikten. Solnedgangen. Traktor during. Møkklukt. Majestetiske traner i hundretall som mellomlander rett nedenfor på jordet. De er flotte, og de høres med sine gjenkjennelige «trompet» lyder. En langhåra katt som med største selvfølge ligger i en stol, i sofaen og som elsker en bestemt rullestol. Frivillige som samler de som vil i stua og leser Prøysen «stubber» Jo, fikk jeg velge, men om du «havner» sammen med langhåra katter, Prøysen stubber og Tranedans, eller hvite sterile vegger, uten kommoden og godstolen, så er det omsorgen, menneskene som er der for deg, som lindrer smerter, sørger for at de behov du har der du befinner deg i livet blir dekket, da blir det hipp som happ.

PS. Utsmykningen inne, som du mener ville passe bedre på et laboratorium, eller på Månen. Lite hjemmekoselig. Foreslår at du googler Labo kunst. Det er nemlig ikke hvem som helst som fikk oppdraget med å utsmykke Labo.