Under siste møte i fylkestingets hovedutvalg for utdanning foreslo jeg på vegne av Høyre en utredning om skolestrukturen i Innlandet. Vi ønsker en utredning fordi vi vil ha alle fakta på bordet, vi trenger mer kunnskap og oversikt over hvordan vi kan levere best mulige tjenester til elevene våre. Det gjør vi ikke fordi vi ønsker skoledød i distriktene eller fordi vi tror at det vil gjøre oss mer populære.

Men i Innlandet har vi en skolestruktur som er tilpasset elevtallene vi hadde for over 10 år siden, og pilene peker dessverre kun nedover for elevtallsutviklingen nesten overalt i Innlandet. Det er vi nødt til å forholde oss til, og vi skulle gjerne sett at de andre partiene også ønsket samme kunnskap. For på nåværende tidspunkt er det nettopp kunnskapsinnhenting det handler om.

Jeg har ingen problemer med å forstå at skoler er kjempeviktige for lokalsamfunn. Det ser vi ikke minst i kommunene og de mindre lokalsamfunnene. I min egen hjemkommune Stange ser vi nå tydelig hva som blir resultatet når politikerne over tid velger å ikke gjøre noe med skolestrukturen: Man må kutte i innhold. Vi kommer aldri til å godta at kvaliteten i opplæringen ofres for å bevare skolebygg. Det være seg faglig innhold, utstyr eller spesialundervisning. Det gjelder uavhengig av om vi snakker barneskoler, ungdomsskoler eller i dette tilfellet, de videregående skolene våre.

Flertallspartiene i Innlandet har sørget for vedtak av normtallsmodellen som tilsier minst 60 prosent oppfylling av ordinære gruppestørrelser for at et tilbud skal igangsettes.

Det samme skjer dessverre hvert eneste år: Flertallspartiene vil allikevel ikke forholde seg til eget vedtak. Hver eneste vår feirer de samme partiene at de selv redder skoletilbud fra egen vedtatt politikk. Dette gir ikke forutsigbarhet, hverken for elevene, skolene eller lærerne. De samme flertallspartiene styrer også på en plattform som sier at skolestrukturen ikke skal røres. Det er uansvarlig når vi vet hvordan elevtallsutviklingen ser ut.

I februar skal vedtatte normtallsmodell opp til evaluering og behandling. Det er helt greit at vi skal gjennomgå en modell flertallspartiene har vedtatt, men velger å ikke forholde seg til. Likevel er det ikke modeller eller ordninger som løser det som er vår reelle utfordring: at elevtallene synker, mens vi klamrer oss fast til antall skoleplasser.