«Vi trenger alle felleskap og sosial kontakt. Vi trenger familien og nettverket vårt. Det gir trygghet, god helse og det gir livet mening. Fremover må vi prioritere tiltak som hindrer at ensomhet blant eldre blir en ny pandemi.»

Dette skrev nestleder i Krf, Ingelin Nordsjø i VG 22. september 2020. Da hadde Krf vedtatt på sitt landsstyre samme måned en resolusjon hvor de ville be regjeringen intensivere innsatsen mot isolasjon og ensomhet blant eldre, ved å blant annet å styrke lavterskeltilbud og tilbud om meningsfulle aktiviteter tilpasset den enkelte eldre. Som rådgiver for frivillighet og generasjonsmøter i Stiftelsen Livsglede for Eldre, var dette en uttalelse som gledet meg stort.

Nå to år etter at Norge ble stengt ned, kan jeg dessverre si at samfunnet ikke har klart å prioritere tiltakene for å hindre ensomheten blant de eldre. I stedet har vi lest hjerteskjærende oppslag om pårørende som kun har fått holdt sine eldre foreldre i hånden en gang på 6 måneder. Familier som ikke har fått delta på 90 årsfeiringen til en kjær far, bestefar og oldefar, men måtte stå utenfor vinduet å vinke og synge bursdagssang.

Røde Kors gjennomførte høsten 2020 en undersøkelse blant aldersgruppen 80 år og oppover, hvor de ønsket å kartlegge hvordan pandemien hadde påvirket hverdagen og livskvaliteten til denne aldersgruppen. Rapporten fra denne kartleggingen er ingen munter lesing, her kommer det tydelig frem at de eldre har blitt mer ensomme enn før pandemien.

Nå må felleskapet «brette opp ermene» og legge ned en innsats for å skape gode og meningsfulle dager for våre eldre. Her må vi alle bidra og sørge for at eldre i vårt lokalsamfunn kan få oppleve gleden av delta på trivselsskapende aktiviteter og få besøk igjen.

I Stortingsmelding 15 «Leve hele livet» står det at «Å skape generasjonsmøter handler både om å etablere møteplasser mellom unge og eldre i dagliglivet og om å organisere aktivitet og virksomhet på tvers av generasjonene». Tiden er inne for å sette i gang igjen disse møtene i dagliglivet, og har ikke kommunene sørget for gode systemer for dette er det på høy tid at dette blir satt på dagsorden.

En god og bærekraftig måte å få gjort dette på er å etablere et tverrsektorielt samarbeid mellom virksomheter som eldreinstitusjoner, hjemmesykepleien, barnehager og skoler. Livsglede for Eldre har konseptene livsgledebarnehage og livsgledeskole, som er et lavterskeltilbud for alle barnehager og skoler i hele Norge. Barna og elevene besøker jevnlig eldre på institusjoner og møteplasser for eldre i sitt lokalsamfunn.

Det er med stolthet at vi kan vise til tilbakemeldinger fra ansatte i livsgledebarnehager som skriver at «Det betyr så mye at vi kan la barna få erfare og møte mennesker i ulike epoker og deler av livet. Barna får lærer om verdighet, likeverd og toleranse, de får kunnskap til å se ting fra andre sitt ståsted, gi omsorg og være et godt medmenneske ved å tenke på andre og ønske andre godt. I tillegg får barna kunnskap til et miljø og får gode erfaringer med et viktig yrke innenfor helse og omsorg.»

Dette viser tydelig betydningen dette også har for barnehagene. Hvor rørende er det ikke å lese meldingen en lege som jobber ved et av sykehjemmene som pleier å få besøk av barnehagebarn sendte til den smitterammede livsgledebarnehagen.

«Hører dere har hatt så mye smitte i barnehagen. Kan vi bruke dette til noe positivt? Hvordan ser dere på å komme på besøk med en gruppe barn og voksne som nettopp har gjennomgått covid? Om dere er positive til dette kan jeg kontakte kommunelegen».

Denne legen har sett betydningen generasjonsmøtene. Han har erfart viktigheten av at de eldre får oppleve barnslig glede og engasjement, og han ønsker å få i gang igjen generasjonsmøtene så raskt som overhodet mulig. Dette er helt i tråd med det NOVA-forsker Thomas Hansen ved OsloMet som har forsket på livskvalitet og aldring i mange år og har uttalt ; «Mennesker er flokkdyr som trenger sosial kontakt for å fylle grunnleggende behov for tilhørighet, trygghet, mening og engasjement. Jo lengre tid som går uten at vi får dekket behovene jo større og mer alvorlige blir konsekvensene». Dette viser alvoret vi står i og som vi MÅ ta tak i nå.

Vi må derfor intensivere innsatsen mot isolasjon og ensomhet blant eldre, slik at vi kan få stoppet den nye pandemien som vi står i, nemlig ensomhetspandemien.