Det har gått elleve år, men minnene om den grufulle dagen 22. juli 2011 er fortsatt sterke - heldigvis. For en nasjon kan ikke og må ikke glemme noe så vondt og meningsløst. 77 uskyldige mennesker, de aller fleste av dem unge med det meste av livet foran seg, ble drept. De unge var samlet på Utøya for hygge og for å skoleres i demokrati.

Men med en så uvirkelig handling glemmer vi for lett at vår nasjon er blitt rammet av flere handlinger vi kan karakteriserer som terror. Dem som har levd en stund husker at agenter fra den israelske etterretningsorganisasjonen Mossad drepte «feil mann» på Lillehammer 21. juli 1973, en uskyldig kelner. Handlingen var politisk motivert. En 19 år gammel høyreekstrem befalselev angrep 1. mai-toget i Oslo i 1979, og 14. juni i 1985 ble moskeen på Frogner sprengt med dynamitt av en nazist. Handlingene var politisk motivert.

En sak som vakte internasjonal oppmerksomhet var attentatet mot forlegger William Nygaard 11. oktober 1993. Tross kuler i kroppen overlevde han – så vidt. Overlevde gjorde også alle passasjerene i Kato Air-flyet som en algerisk asylsøker, Brahim Bouteraa forsøkte å styrte i septemberdag 2004.

Så kom altså 22. juli. En hvit nordmann med ekstremt høyreorienterte tanker og ideer sto bak det grufulle, Anders Behring Breivik. Handlingene var politisk motivert - mot Arbeiderpartiet og AUF. 10. august 2019 angrep høyreorienterte Phillip Manshaus en moske i Bærum, etter først å ha drept sin søster. 25. juni i år ble to personer ble drept og minst 21 skadet etter masseskyting i Oslo. Om det var terror eller hatkriminalitet er av underordnet betydning. Det er de gjentatte handlingene som bekymrer.

Vi registrerer terrorhandlinger og andre typer massedrap verden over. Ofte er det uklare skiller mellom alvorlig psykiatri, ekstremt hat, rasisme eller mer bevisste og planlagte terrorhandlinger, som utløser drapshandlinger mot uskyldige mennesker. Vår bønn er at de institusjoner som jobber med mennesker, som er en potensial fare for sine omgivelser, får mer ressurser og muligheter til å jobbe tettere sammen – utveksle informasjon - i håp om at det kan redusere noen av disse meningsløse drapene.