Vi opplever en prisvekst etter 1. juli som er historisk stor. Den mye omtalte konsumprisindeksen KPI steg med 6,3 prosent fra juni i fjor til juni i år. Om ikke regjeringen hadde gått inn og dekket noe av strømregningene ville den totale prisveksten vært på 8,2 prosent. Tross strømstøtten er nordmenns strømutgifter i juni i år 28,4 prosent høyere enn juni i fjor, mens drivstoff i juni i år er 56,4 prosent dyrere enn samme måned sist år. I vår avis har vi omtalt prisvekst på 20–30 prosent på enkelte matvarer nå i juli. Så vel leverandørindustrien som detaljhandelen forklarer den voldsomme økningen med dyrere råvarer og økte kostnader i alle ledd på grunn av blant annet økte lønninger, økte transportkostnader, økte strømkostnader og et dyrt jordbruksoppgjør. Blant andre kommunikasjonssjef i COOP Norge, Harald Kristiansen fra Hunndalen, forklarer økte priser med blant annet årets jordbruksoppgjør, og selvsagt økte priser fra leverandørene, transportkostnader og strøm. Men så vel ham som «alle» andre i de store matvarekjedene forsikrer forbrukerne om at de gjør alt de kan for å holde prisene nede. Vi er ikke sikre på om dette gjelder alle i hele næringskjeden.

I vår avis forklarer Jonas Stangjordet, leder i Vestre Toten Bondelag, at selv om forbrukerne nå må ut med 1,60 kroner mer per mjølkeliter, tilfaller kun 33 øre av dette bonden. Tre øre tilfaller meieriet, det øvrige tilfaller andre ledd, blant dem detaljhandelen. Disse tallene tror vi er riktige. Vi synes også det er riktig at Norge bør økte selvforsyningen ved å produsere mer av maten vi forbruker. Transport koster, og vi tror den vil koste enda mer i framtida slik at det blir til gunst for norske råvareprodusenter. I tillegg til at vi får mer kortreist mat kan vi spore kilden og dermed ha bedre matvaresikkerhet enn ved deler av den importerte maten. Men for å kunne konkurrere med land med billigere arbeidskraft og store arealer må storsamfunnet, det vi si staten, bidra også i åra framover slik at vi kan begrense prisveksten.