Krigen i Ukraina, krisen i globale forskyningskjeder og kraftig økning i byggekostnader har ført til nye diskusjoner. «Det må brukes mindre penger på vei. Forsvaret og sikkerhet må prioriteres».

Det er forståelig at slike argumenter kommer nå. Smal 4-felt eller 2/3-felt er fornuftig på flere veier for å spare areal, miljø og ikke minst penger. Men når det antydes å droppe utbygging av E6 på vestsiden av Mjøsa, vil vi protestere kraftig.

I Innlandet har det blitt fullført flere store vegprosjekter de siste åra, men fortsatt gjenstår det mye. E6, RV4 og RV25 ligger nå i porteføljen til Nye Veier AS, og er eksempler på ikke fullførte veier.

E6 var dødsvegen med nærmere 100 drepte i løpet av 10 år fra Gardermoen til Lillehammer. Så startet utbyggingen etappe for etappe. 43 kilometer fra Kolomoen til Gardermoen ble åpnet høsten 2020. E6 ble prioritert på «pallplass» som en av Nye Veiers viktigste strekninger. Vi har fått en vei med minimalt med alvorlige ulykker. Forutsigbarheten og framkommeligheten er meget god.

Nå gjenstår tre strekninger som ikke er bygd ut for at Mjøsbyen skal være bundet sammen.

· E6 fra Moelv og nordover

· RV4 Moelv-Hunndalen

· RV25 Løten-Hamar

Dette er veier som den forrige regjeringen overførte til Nye Veier AS. Veiselskapet skal «planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde trafikksikre hovedveger. Redusere reisetid, knytte sammen bo- og arbeidsmarkedsregioner samt sørge for færre drepte og hardt skadde i trafikken». Og ikke minst: Gjennomføre helhetlig planlegging og utbygging til best mulig samfunnsytte.

Veiene i Mjøsbyen oppfyller dette. Trafikkgrunnlaget er høyt: hvert eneste døgn kjører rundt 15.000 biler på E6. Litt lavere på RV4 og RV25. Dette understreker behovet for å sikre befolkningen og næringslivet god framkommelighet i årene som kommer.

Det ble bygd midtrekkverk på E6 mellom Biri og Lillehammer for noen år siden. Det ble hovedsakelig gjort på den smale 2-feltsvegen. Antall alvorlige ulykker gikk ned. Takk! Likevel blir det store utfordringer når blålysetatene er på jobb. Det er for smalt til å kjøre forbi. Andre trafikanter blir usikre og redde hvis sirene brukes. Den smale lokalvegen må regelmessig tas i bruk som omkjøring for Europavegen.

Plasseringen av et nytt sykehus i Innlandet er ikke endelig avgjort, men uansett stedsvalg blir det en dårligere løsning både for pasienter, pårørende og ansatte hvis ikke hovedvegene bygges ut.

Innlandet trenger et sterkest mulig bo- og arbeidsregion. Her betyr også god kommunikasjon mye.

Innbyggerne på østsiden av Mjøsa har sett hvor sikker og rask vei de fikk etter utbyggingen. Vi minner om at Innlandet er landets største veifylke og det eneste fylket uten havner. Veiene er vårt hav. Godstransporten er helt avhengig av veiene våre. Reiselivet står sterkt og tilgjengelighet er sentralt for å bygge næringen videre. Og det er stor gjennomgangstrafikk øst-vest og sør-nord.

Nye Veier prioriterer sine prosjekter innenfor rammene fra Stortinget, nå seks milliarder kroner årlig med tillegg av bompenger, samt prosjektenes modenhet og samfunnsnytte.

Det vi forventer er at finansieringen av Nye Veier fortsetter som planlagt, at de gjør jobben innenfor sine retningslinjer og at politikerne i Innlandet legger til rette for at veiprosjektene blir mest mulig konkurransedyktig slik at de kan realiseres.

Sammen må vi alle jobbe for at Innlandet ikke havner bakerst i køa, slik det var i en årrekke etter Lillehammer-OL.