Norge trenger mer kraft. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mener det er et stort sparepotensiale i dagens bygningsmasse, mens Enova – statens fremste klimaomstillingsorgan, nedprioriterer støttetiltak for vanlige folk. Både NVE og Enova er statlige aktører underlagt hvert sitt departement. Vet ikke den ene hånden hva den andre gjør? I så fall er det et politisk ansvar å rydde opp.

Alle husholdninger som får en strømregning betaler ett øre per kWt som ekstra avgift på nettleien til Enova, også kalt «Enovapåslaget». Det utgjør 400 millioner kroner årlig og skal gå til støtte for å bedre energibruken i boligene våre. Energisparing som vil bidra til et lavere forbruk som igjen kan frigjøre ren energi som vi trenger når flere biler, busser og ferger går på elektrisitet.

I år har ikke Enova klart å utbetale støtte til tiltak for mer enn om lag 150 millioner. De skylder på korona og et spesielt år, men dessverre er ikke 2021 noe unntak. Samtidig sier de at det ikke er gitt at dette skal tilbake til vanlige folk. For nå tolker Enova at deres oppdrag er å støtte introduksjon av ny grønn teknologi – ikke primært energisparing, ifølge deres egen pressemelding.

Da blir det store spørsmålet: Er husholdningen en viktig del av Enovas løsninger for omleggingen av energibruk? I NBBLs øyne må svaret gjelde både for innskudd og tilskudd. Hvis avgiften består til tross for manglende mulighet for tilskudd, oppnår man ikke annet enn å svekke tilliten til Enova og skape folkelig motstand mot nødvendige klimatiltak. Det finnes andre statlige organ, for eksempel Husbanken, som utmerket godt kan forvalte slike støtteordninger. Det er ikke Enova som er det viktigste i denne sammenheng. Resultater oppnås hvis man får den vanlige norske boligeier med seg på å oppgradere til grønne bygg, redusere energibehovet og slutte å fyre for kråka.

Aldri før har vi hatt så stort behov for å redusere energiforbruket. Eller for å si det på en annen måte: ha et smartere energiforbruk og utnytte den energien vi har tilgjengelig. Framtidens transportsektor og industri vil kreve store mengder ny og ren energi for å redusere sine klimautslipp. Det betyr at alle er tjent med at husholdningene frigjør unødvendig energibruk.

Forbruksmønster og miljøvennlige valg betyr noe. Fra bruk og kast til gjenbruk og ombruk. Fra å fyre for kråka til å redusere energiforbruket i boligene. Kraft på avveie, enten det er i kraftnettet eller ut gjennom dårlig isolerte hus og gamle vinduer, må unngås. Det er store og små «lekkasjer» i nettverket som må tettes for at vi kan nå dit vi skal - nullutslippssamfunnet.

I Norge har vi mye ren vannkraft, men ikke nok til å dekke behovet. Vi trenger mer strøm. Det er mange natur- og interessekonflikter i utbygging av fornybar kraftproduksjon. Så jo mere kraft vi kan få ut av eksisterende kraftproduksjon, desto bedre er det.

I NVEs rapport «Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2021-2014» har de anslått at det er et lønnsomt enøkpotensial i dagens bygningsmasse på rundt 13 TWh. Det tilsvarer om lag 10 prosent av strømforbruket i Norge og er mer enn hva alle norske vindkraftverk produserte i fjor. Men til tross for NVEs ønske om energieffektivisering av boliger og bygninger, innfører NVE ny nettleiestruktur fra årsskiftet. En endring som gjør det vanskeligere for husholdningene å redusere utgiftene og enøk blir mindre lønnsomt. Samtidig med dette kutter Enova i enøkstøtten.

Ingen sektor står for løsningen alene. Vi trenger at folk er med – ikke mot omstillinger og forbruksendringer for å nå offensive klimamål. Det er det som gir kraft til kraftsatsingen. Da er det viktig at systemet og det offentlige inspirerer, ikke frustrerer. Viktige selskaper med politiske «eiere» må i det minste jobbe mot samme mål og ikke spenne beina på hverandre. Det er det et politisk ansvar å sørge for at de gjør. Dessuten bør ord følges av handlinger. Ellers klarer ikke Norge å oppnå regjeringenes egen lovnad i Hurdalsplattformen om å kutte utslippene med 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030.