Nok et år har gått. Og nok en gang har Mobbeombudet i Innlandet lagt fram en veldig god redegjørelse for sitt bredt anlagte arbeid mot mobbing i barnehager og grunnskolene våre. Jeg skulle ønske vi kunne si at vi ikke har bruk for dere lengre, men det har vi dessverre.

Takk for at dere gjør denne jobben for oss, den er viktig for hele Innlandet. Viktig for alle barn og unge som opplever mobbing av ulik karakter, viktig for alle de voksne som gjennom den bevisstgjøringen og støtten dere yter, blir tryggere og mer målbevisste i sitt arbeid med å bygge inkluderende miljøer og sterkere fellesskap. Det er tilhørigheten og fellesskapet som er vårt beste vern mot å havne utenfor.

Å lykkes med å skape den store «vi-følelsen» er den viktigste indikatoren for å lykkes med å bekjempe mobbing. Det er ingen løs påstand – dette vet vi faktisk.

Jobben Mobbeombudet gjør er til stor inspirasjon. Metodikken, systematikken og intensjonene i ombudets arbeid har stor overføringsverdi, og kan tjene til stor inspirasjon for både arbeidsplasser og organisasjoner.

Jeg er glad for at Mobbeombudet i Innlandet, sammen med mobbeombudene fra hele landet tar opp de voksnes ansvar for hvordan de omtaler hverandre og effekten av hvordan voksne oppfører seg, har på barn og unge. Selv om folk flest nok oppfører seg bra, har det hardnet til i ordskiftet både her og der, og terskelen for å kaste seg på med krenkende karakteristikker av folk er veldig lav.

Mange flere er nå veldig synlige i kommentarfeltene både i nettaviser og på sosiale medier, og utrolig nok har de greie på absolutt alt. Kanskje vi oftere skulle ta på oss ombudshatten noen hver av oss, og ta en prat på lavest mulig konfliktnivå med «onkel Birger» og «bestemor Gunnhild» som stadig vekk går fullstendig «bananas» på internettet.

Det enkle er ofte det beste for den psykiske helsa vår. I høst har mange vært med å markere Verdensdagen for psykisk helse, og i år retter den nasjonale kampanjen seg mot å løfte blikket og se hverandre.

Det er litt trist at vi må bli påminnet viktigheten av å utvise det vi kaller vanlig folkeskikk overfor folk vi møter der vi ferdes, på jobben, på sosiale medier eller på fritida. Men det er altså slik at verdien av de helt enkle tingene gjør våre viktigste møteplasser bedre: Mer inkluderende, tilgjengelige og meningsfulle for et større mangfold mennesker.

Det handler om det samme som vi lærer ungene våre, noe så enkelt som å si HEI, være raus med støtte og ros, slå av en prat, utfordre hverandre på en konstruktiv og respektfull måte, vise hverandre tillit, og feire de små og store seierne sammen.

Verre er det liksom ikke.