Gå til sidens hovedinnhold

Vi er ikke tjent med hovedsykehus som modell

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mange har fortsatt overdreven tro på hoveddsykehus som en faglig forsterkning av tilbudet.

Realiteten er at helheten i helsetilbudet i vår region svekkes ved at man går for et hovedsykehus. Det gir oss færre senger totalt sett, og mindre spesialisthelsetjenester til alle innbyggerne i Innlandet. Befolkningen er ikke tjent med hovedsykehus som modell. Vi har sett det gang på gang, man bygger for lite og man bygger for dyrt. Man sitter igjen med kutt i driften. De eneste vinnerne er de som er tilhengere av sentralisering. Jeg registrerer at mange av de som fremsnakker hovedsykehusmodellen også presenterer sin egen modell for sykehusstruktur, altså noe annet enn det som er fremlagt fra styret i Sykehuset Innlandet.

Det planlegges for omfattende nedtak av sengeplasser i Sykehuset Innlandet, og det vil i stor grad ramme de eldste blant oss. Det er en aldrende befolkning i Innlandet. Det betyr at de har samlet opp flere sykdommer gjennom årene, som gjør behandling mer komplisert og vanskelig. Det er usannsynlig å planlegge for at dette skal bli lettere i årene som kommer og satse på at kommunen skal kunne klare å ta hånd om dette. Det er nærmest en ansvarsfraskrivelse.

Hvordan kan det være en fordel for oss at terskelen for å få sykehusbehandling skal øke? Premisset for å bygge hovedsykehus handler i stor grad om økonomi, med en plan for økonomien som ikke synes realistisk. Det har vi sett før, og vi har sett det flere ganger.

Det vanligste er det vanligste i medisinen. Folk rammes av hjerte- og karsykdommer, kreft, infeksjoner, ulykker av større og mindre omfang.

Det er sant at det i deler av medisinen er en rivende utvikling på undersøkelses og behandlingsfronten, men for de fleste tilstander går det ikke i samme tempo. Det legges opp til fra styrene at det man tidligere kom på sykehus for å få hjelp for, skal man behandle i kommunen til en lavere kostnad. Kommunene våre får verken penger eller dybdekompetanse til å holde oss med minisykehus. Kommunehelsetjenesten er og blir best på breddekompetanse.

I den aktuelle situasjonen er Elverum en strategisk samarbeidspartner for Gjøvik. Både Elverum og Gjøvik har i den foreslåtte modellen tapt gode og fullverdige akuttsykehus. Jeg vil gi anestesilege Dag Frode Kjernlie rett i at «det andre» akuttsykehus, foreslått på Lillehammer, vil bli et ribbet akuttsykehus, med færre funksjoner enn noen av dagens sykehus.

Sykehuset på Gjøvik gir spesialisthelsetjenester til over 100.000 mennesker. Vi er for mange i vår region til å ikke ha et fullverdig akuttsykehus her. Vi bor i et befolkningstyngdepunkt i Vestoppland. Samtidig vet vi at hovedsykehusmodellen ikke vil gi oss en komplett samling av spesialisthelsetjenester, og gevinsten er fortsatt uklar. Vi kommer ikke til å i vesentlig grad øke antall pasienter vi ferdigbehandler i Innlandet.

Et sykehus uten akuttfunksjoner er ikke et fullverdig sykehus for oss, og det elektive sykehuset høres ut som et skritt på veien til nedleggelse.

Deler av psykiatrien i Innlandet ligger i dag allerede sammen med somatiske sykehus. De distriktpsykiatriske avdelingene i gamle Oppland ligger i dag sammen med fullverdige akuttsykehus, og nyter godt gjensidig samarbeide. Fagmiljøene ser ingen klare fordeler med ytterligere samling.

Saken er at sykehuskampen handler ikke om lokalisering av sykehusbygg. Den handler om for og imot hovedsykehus. Vi er mange som ønsker å bevare tilgangen til spesialisthelsetjenester for hele befolkningen, og vi trenger sykehusene våre. Vi veit at hovedsykehus betyr færre senger, og mer press på resterende helsetjeneste.

Kommentarer til denne saken