Folk trenger mat. Uten sikkerhet for mat, er vi også uten sikkerhet. Derfor mener Senterpartiet det eneste riktige er å sikre norsk matproduksjon. Da trenger vi også bønder med en inntekt å leve av. Stortinget vedtok nylig et jordbruksoppgjør som peker ut ny kurs.

Mange var bekymra for framtida i landbruket etter åtte år med blå regjering. Folk har lagt sjela si i å holde jorda og ressursene i hevd seint og tidlig, uten å ha trygghet for hva inntekta blir til tross for at arbeidsinnsatsen er skyhøy. Det må til bedre vilkår for å sikre framtidig matproduksjon.

Ambisjonen om 50 prosent sjølforsyning er høy, om vi regner inn all innsats og ressursbruk. Skal vi sikre norsk matproduksjon, med både små og store bruk i hele landet, der ressursene og jorda legger grunnlaget for produksjonen, må inntekta opp. Lønna må opp både for bonden og for avløseren. Beregningsgrunnlaget skal fornyes, og vi ser fram til ny kunnskap fra Grytten-utvalget i oktober.

Senterpartiet følger opp egne lovnader med tydelige og sterke ambisjoner – og konkret handling gjennom årets jordbruksoppgjør. Det er typisk Høyre og mene at import og frihandelsavtaler vil ordne opp, men beredskap får du ikke kjøpt i et desperat marked med matmangel. Man ser det i verdensmarkedet i dag, stadig flere land revurderer nå eksport og vil sikre seg med mat til egne innbyggere. Land som avhenger av import, har grunn til å være bekymra. Frp viser også sitt sanne ansikt, ved å foreslå i Stortinget at forhandlingene mellom staten og bondeorganisasjonene skal avvikles.

Senterpartiet meldte i fjor at vi ønska en opptrapping av inntekta til bøndene, og nå er vi i gang! I tillegg styrkes velferdsordninger som avløsertilskudd og avløsning ved fødselspermisjon. Det handler om muligheten til å etablere familie kombinert med å være sjølstendig næringsdrivende. Grunnlaget for gården og inntekten i hjemmet kan ikke belage seg på inntekt utafor landbruket, som enten den ene eller begge på gården får inn gjennom arbeid utafor gården. Og kostnadene på bunnlinja har eksplodert. Under 3 % av arealet i Norge er dyrkbart, og det må verdsettes. Vi trenger flere bønder, ikke færre. Vi trenger mer dyrka jord, ikke mindre. Vi trenger fagmiljø og fellesskap. Vi trenger en sterk landbruksnæring.

Før vi har rett grunnlag på bordet, kan vi heller ikke si hva full opptrapping vil koste og hvor fort vi kan få det på plass. Hvor urolig verden vi har neste år, veit vi lite like om som at vi ikke ante at det ville bli krig i Ukraina. Matproduksjonen skjer ikke i et vakuum. Matvarekjedene, tollvern, jordbruksoppgjør, landbruksorganisasjonene og lovverk setter rammene. Flere poeng som fjellandbruksmidler, antall timer per årsverk, stølstilskudd, utmarksbeite og investeringsmidler er viktig.

Premissene for norsk matproduksjon på norske ressurser med norsk arbeidskraft og et verdig norsk inntektsnivå er til sjuende og sist alltid ressursgrunnlaget. Ressursene her til lands er blant annet jorda, men også pengene og folka. Folk trenger mat.