Gå til sidens hovedinnhold

Vi er hundrevis av norske barnepsykologer som er alvorlig bekymret

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

De mest sårbare barna og ungdommene er i ferd med å bli de største taperne i koronaoppgjøret.

De har mer alvorlige, omfattende og livstruende psykiske helseplager enn før koronapandemien. Det er snakk om spiseforstyrrelser, psykoser, selvmordsproblematikk, vansker i familierelasjoner og økt skolefravær.

Stengte skoler, færre sosiale arenaer, økt slitasje i familier og stor uforutsigbarhet er det motsatte av det som fremmer naturlig og god utvikling for barn og ungdom.

Vi er nå vitne til at friske barn blir syke. Barn som kanskje ikke hadde blitt syke i en normal hverdag uten koronarestriksjoner.

Hvis myndighetene ikke tar grep, er vi bekymret for at hjelpeapparatet blir liggende med brukket rygg, og at dette kan føre til ytterligere forverring.

Regjeringen har satset tungt på psykisk helse. Derfor forventer vi at det nå settes inn drastiske og akutte tiltak før det er for sent.

Til tross for økt tilfang av midler til helseforetakene i forbindelse med pandemien rapporterer avdelinger og tjenester for barn og unge over hele Norge om at de fremdeles ikke ser den nødvendige økningen av ansatte.

Det hjelper altså ikke med økte midler til kommuner og helseforetak, så lenge det ikke fører til flere ansatte.

Den siste tiden har fagfolk og ledere i ulike psykiske helsetjenester fremmet bekymring i media. Det har vært knyttet til økning av psykiske helseplager i befolkningen.

Vi er over 200 psykologer og psykologspesialister ansatt i ulike offentlige tjenester i hele Norge. Vi er på ulike nivåer, fra kommunale tjenester til sykehusavdelinger (BUP, Barne- og ungdomspsykiatri).

Felles for oss alle, er at vi hjelper barn, ungdom og familier med psykiske vansker. Vi er motiverte og har et brennende engasjement for barn og unges oppvekstvilkår og psykiske helse.

Vi hadde også stor pågang og høy belastning før koronapandemien. Lenge har vi levd med at vi ikke strekker til, fordi vi er for få personer til å møte det store behovet barn og ungdom har.

Dette gjelder ikke bare oss psykologer, men de fleste fagfolk på feltet. Vårt ønske er ikke å kritisere helsemyndighetenes råd og anbefalinger om smitteverntiltak, men vi mener at det er på høy tid at konsekvensene av dem tas på alvor.

Når vi som skal bidra til å forebygge og behandle psykiske helseplager selv opplever å være på felgen, øker vår bekymring.

Vi klarer ikke å gi god nok helsehjelp til de som trenger det mest. Vi opplever ikke at de store utfordringene møtes med økte ressurser.

Våre arbeidsgivere gjør så godt de kan, men også de slites. De dras mellom det lovpålagte ansvaret for å tilby hjelp, hensynet til de ansattes helse og begrensede ressurser.

Frem til nå har det vært mulig for oss å yte ekstra, redusere forpliktelser utenfor jobb og overse signaler fra kroppen om å ta det roligere.

Vi har sett på situasjonen som en unntakstilstand, fordi det har vært helt nødvendig for å hjelpe barn og ungdom med alvorlige psykiske vansker.

Når vi nå ser at restriksjonene vil vare lenger, og ettervirkningene vil vare enda lenger, er vi, som helsepersonell, forpliktet til å varsle.

Situasjonen er ikke bærekraftig. Konsekvensene vil være stadig flere barn og unge med stadig mer alvorlige psykiske vansker og et stadig dårligere psykisk helsetilbud.

Det trengs derfor flere ansatte i tjenestene og etablering av flere akuttilbud for alvorlig syke barn og unge.

Bent Høie er utfordret på den kritiske situasjonen for psykisk syke barn og ungdommer gjentatte ganger den siste tiden, men det gjenstår fremdeles å se konkrete resultater av hans tilskudd og koronamidler mange steder i Norge.

Vi lurer på hvor disse pengene har blitt av.

På vegne av barn og ungdom i hele Norge, krever vi en kriseplan med tiltak som virker, og som iverksettes umiddelbart, for at vi skal kunne fortsette å gjøre jobben vår.

Kronikken ble først publisert hos nrk.no.

Kommentarer til denne saken