(Nettavisen:) Tirsdag kom næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) med grep mot dagligvarebransjen. Det er en kamp mot «usaklige» forskjeller i innkjøpspris, som til slutt rammer forbrukeren, skal man tro statsråden.
Vestre mener det er for få aktører i markedet og at konkurransen dem imellom derfor ikke blir god nok.
Vil ha forbud mot ulike innkjøpsbetingelser
– I Norge har vi tre aktører som kontrollerer hva vi skal kjøpe og til hvilken pris. Det skal bli lettere for nykommere å etablere seg, sier Vestre til Nettavisen.
Han tilføyer at målet er at også utenlandske aktører skal få mulighet til å konkurrere om norske kunder og de laveste prisene.
Den norske dagligvarebransjen preges av få aktører, både på butikksiden og grossistsiden. Kiwis eier, Norgesgruppen, har 44 prosent av det norske dagligvaremarkedet. Coop har 29,7 prosent, Rema 1000 har 22,9 og Bunnpris har 3,4 prosent markedsandel.
Leverandørleddet domineres blant annet av store aktører som Tine, Nortura, Ringnes og Mills.
Regjeringen ønsker nå et forbud mot at én dagligvarekjede kan kjøpe en vare rimeligere fra en leverandør enn konkurrenten.
Ulike innkjøpsbetingelser mellom dagligvarekjedene omtales i bransjen som prisdiskriminering.
Saklig og usaklig prisdiskriminering
I årevis har Norgesgruppens konkurrenter, Coop og Rema 1000, hevdet at de har hatt dårlige betingelser hos leverandørene. Konkurransetilsynet avslørte etter en razzia i 2019 at Norgesgruppen nyter godt av å være den største aktøren i markedet. Dermed fikk Coop, Rema 1000 og Oda bekreftet sine påstander.
Prisdiskriminering vil kun aksepteres med mindre det foreligger «saklig» grunn for det, kunne Vestre forteller pressen tirsdag.
En saklig prisforskjell kan ifølge Vestre være forskjeller i leverandørkostnader eller at kjeden gir en motytelse til leverandøren i bytte mot lavere pris. Et eksempel på en motytelse kan være en gunstig plassering i butikken eller markedsføring av produktet.
Spørsmålet blir nå hva man skal regne som en usaklig prisforskjell. Oda og Rema-eier Reitan vil for eksempel at det skal regnes som usaklig dersom en leverandør gir lavere pris dersom butikken forplikter seg til å ta inn andre produkter.
Regjeringen kommer tilbake til dette etter at alle berørte parter har sagt sitt i høringsrunden.
Kan bli høyere pris
Næringsminister Vestre mener bedre konkurranse vil gi lavere pris til forbruker. Han forklarer det slik:
– Forbudet er på leverandørene. Det er de som må begrunne hvorfor Norgesgruppen får bedre priser enn de andre. Er ikke forklaringen god nok, vil det få konsekvenser. Folk i Norge er lei av å betale for mye å ha dårlig utvalg, sier han til Nettavisen.
Men ifølge selvstendig rådgiver og dagligvareekspert Erik Fagerlid er det langt fra sikkert at tiltakene, dersom de fungerer, vil gi lavere pris i butikkene. Han skisserer to mulige utfall:
– Hvis Norgesgruppen får lavere pris fra Orkla enn det Coop og Rema gjør, hva skjer da i neste runde? Får Coop og Rema like lav pris som Norgesgruppen eller vil Norgesgruppen få like høy pris som Coop og Rema? Vil prisen gå ned? Det kan vi ikke være helt sikre på.
– Vil det finnes noe insentiv for Orkla til å gi lavere pris til Coop og Rema i det scenarioet?
– Nei. Man går ut fra at det ligger så store marginer der at de kan gi enda lavere pris til Coop og Rema, men er de marginene så store at de vil nå helt ut i priskjeden og komme forbrukeren til gode? Er vi helt sikre på det? Det er usikkert, sier Fagerlid til Nettavisen.
Og nettopp Norgesgruppen, som eier Kiwi og Meny, reagerer på forslaget fra regjeringen. De har ifølge Konkurransetilsynet de beste innkjøpsbetingelsene fra de fleste store leverandørene, og advarer mot økte priser hvis staten skal snoke i forhandlingene mellom partene i bransjen.
Konserndirektør Stein Rømmerud i Norgesgruppen sier følgende til Nettavisen:
– Vi vil advare mot tiltak som fører til økte matvarepriser. Derfor mener vi det ikke bør innføres en forskrift som griper inn i forhandlingene, slik Vestre nå foreslår. Forslagene som næringsministeren presenterte i dag, kan resultere i en ytterligere prisvekst. Dersom Regjeringen er bekymret for prisveksten, så er det uheldig å innføre en forskrift som kan gjøre maten enda dyrere.
Fagerlid mener politikerne seiler inn i ukjent farvann, da det ikke finnes gode erfaringer med å regulere bransjen slik at prisene i butikkene går ned.
– Jeg er usikker på ideologien bak det å gå inn å regulere en bransje på denne måten. Det er veldig lite empiri på dette fra andre land.
Fagerlid påpeker at dagligvarebransjen ikke er unik i å få ulike innkjøpspriser fra leverandørene.
– Det er ikke slik at sportsleverandørene kjøper skiene fra Fischer til helt samme pris, eller at elektronikkbutikkene kjøper TV-en fra Sony til akkurat samme pris.
Gir Konkurransetilsynet større ansvar
– Dagligvareaktørene bør skjønne at nå er det alvor, og passe seg, sier næringsministeren og advarer om av det vil hagle bøter mot aktører som bryter lovverket.
Konkurransetilsynet vil fortsatt få en nøkkelrolle i å holde dagligvarebransjen i tøylene.
– Vi har sagt at vi skal gi Konkurransetilsynet mer muskler for å gripe inn i et usunt marked, sier Vestre.
Med utvidede muligheter for innsyn i bransjens kalkyler og avtaler, mener næringsministeren at Konkurransetilsynet i større grad vil avdekke en unsunn konkurransesituasjon. Han varslet også nye hjemler i konkurranselovgivningen. Et nytt analyseverktøy vil ha hovedrollen i tilsynets jakt på dårlig handelsskikk.
– Dette er bare starten på flere inngripende tiltak, uttaler næringsministeren.
Rema 1000: – Vi er positive
Reitan Retail og Oda la fram et forslag til forskrift om prisdiskriminering i september. Målet var å sikre at politikerne hadde alle fakta på bordet når ny lov om prisdiskriminering skulle behandles.
I det 77 siders dokument beskrives ulike forslag på hvordan politikerne skal stemme fram bedre og like konkurransevilkår i bransjen.
Kårstein Eidem Løvaas, myndighetskontakt i Reitan Retail, sier de er avventende positive, men understreker at de må få lest begge forslagene til de to nye forskriftene om prisdiskriminering.
– Når Vestre er såpass tydelig på at disse tiltakene vil gi lavere priser og bedre utvalg gjennom bedre konkurranse er det i tråd med hvordan vi tenker, sier Løvaas til Nettavisen, og sier at de er glade for at regjeringen gir tydelige signaler på at de vil styrke konkurransen i dagligvaremarkedet.
Løvaas mener at Vestre var ydmyk og tydelig da han under tirsdagens pressekonferanse uttalte at de ikke har hatt alle verktøyene for å holde bransjen i tøylene.
– Jeg er glad for at Vestre og regjeringen sier at store prisforskjeller kan være konkurranseskadelig. Det at man nå vil ta tak i bransjen er jeg glad for, sier han.
– Dersom innstrammingene og forbudene kommer på plass, vil det også bety at Konkurransetilsynet vil kikke dere nærmere i kortene på konkurranse-sensitiv informasjon. Hva tenker dere om det?
– Så lenge det er samme vilkår er det helt greit for oss.
Løvaas påpeker at det kun er den usaklige og ubegrunnede prisdiskrimineringen som opptar han. Dersom en aktør kjøper inn større partier av en vare enn konkurrenten og det er kostnadsbesparende eller det gis motytelser av større verdi, mener han at det er en saklig begrunnelse for at en leverandør skal gi bedre pris. Dette kan i sin tur komme kunden til gode i form av lavere priser.
– Det er viktig å finne tiltak som fungerer, men ikke tiltak som fungerer mot sin hensikt, det uttalte også næringsministeren i dag, sier han.