oa mener
Mange har satt kaffen i halsen når de har åpnet årets første faktura for kommunale avgifter. Over hele landet har stigende rente, økende kapitalkostnader og store behov ført til at gebyrene for kommunale leveranser har blitt til dels veldig mye dyrere enn før.
Prisøkningene variere fra kommune til kommune, og tjeneste til tjeneste. I Sarpsborg har innbyggerne fått servert en 44 prosents økning i vann- og avløpsgebyrene fra i fjor. I Vestre Toten er det beregnet at en gjennomsnittlig husstand må ut med 27 prosent mer for tilsvarende tjenester. Hos naboen på Østre Toten har man ennå ikke oversikt over hvor bratt stigningen kan bli de nærmeste åra, men det er snakk om såpass store behov at kommuneledelsen mener det er urealistisk at innbyggerne skal kunne ta hele regninga gjennom det gjeldende selvkostprinsippet. For svært mange kommuner er på overtid med nødvendige investeringer i et kommunalt rørnett som lekker som ei sil.
Kommunale avgifter øker – her ber halvparten om regning hver måned
Tusenlappene får altså bein å gå på hos innbyggerne generelt og boligeierne spesielt. Tidspunktet kunne knapt vært verre. I undersøkelse på undersøkelse svarer svært mange nordmenn nå at de i større grad enn før er bekymret for egen økonomi. Særlig tungt sliter unge som lever på trygd eller lavt lønnede jobber. I kombinasjon med store boliglån og liten buffer, er det ikke store havariet i parken av husholdningsapparater hjemme som skal til for å velte lasset. Mange lever akkurat nå livet på sparebluss og kutter kostnader til så vel mat som strømforbruk.
Vann i springen ble plutselig 74,6 prosent dyrere i Gjøvik
Torsdag ventes enda en renteøkning. Det demper ikke bekymringene. Statistisk sentralbyrå ser nå lys i tunnelen, men ikke før neste år. For i år anslår økonomene at årslønnsveksten for mange bare så vidt vil kompensere for den generelle prisstigningen. Fra neste år sier prognosene at reallønna endelig vil stige igjen, slik at de som er i jobb får mer å rutte med. Det er bra. Men samtidig vil flere igjen bli skjøvet ut på sidelinja når alle solemerker tilsier at arbeidsledigheten vil øke tilbake mer vanlig nivå med den oppbremsingen som nå skjer i økonomien.
Altså vil det trolig bli verre, før det blir bedre. Men det er til liten trøst for alle de som lever helt på grensa akkurat nå.