Vern av regnskog «for alle penga»?

Av
DEL

MeningerJon Lomøy er sjef i Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad), og forvalter milliardbeløp som bevilges over statsbudsjettene til bistand og utvikling i «tilbakestående» land. I innlegg datert 30. oktober hevder han at å verne tropisk regnskog er det viktigste vi kan gjøre, for å «redde verden» fra store negative klimaendringer.

Slik undertegnede oppfatter Lomøys innlegg, er det siste av hans tre argumenter for vern av «all» regnskog det aller viktigste: At regnskogen har så mye vegetasjon at mye av nedbøren fanges opp, fordamper og blir ny nedbør, både lokalt og i omkringliggende områder. Dette er nok både riktig og viktig: men det gjelder nok også for plantasjer med trær og annen vegetasjon – for eksempel «agroforestry», så vel som for artsrik naturskog.

Det er mange utviklingsland på tre store kontinenter utenfor Europa, der det fortsatt er stor befolkningsvekst: De har så ung befolkning at det blir store fødselsoverskudd også et halvt århundre etter reduksjon av fødselstallet per kvinne, som på fagspråket kalles «demografisk bremselengde». Dermed må det skaffes mat til cirka 50 prosent ytterligere økning av den globale folkemengden, i overskuelig framtid!

Brasil er det største regnskoglandet, og vel også det landet der det gjøres størst «innhogg» i regnskogen. Dels for å skaffe mat til voksende befolkning. Dels for å skaffe areal til produksjon av jordbruksvarer som eksporteres; for eksempel soya til laksefôr og kraftfôr i Norge. Også for å skaffe areal til produksjon av etanolbasert på sukkerrør, som er relativt stor andel av det flytende drivstoffet som brukes i Brasil.

Der regnskog «raseres» og erstattes med sukkerrør-plantasjer, blir det fortsatt mye vegetasjon og fordamping, og dermed liten lokal og regional klimaendring. Der regnskog «raseres» så stort areal blir beite for kjøttfe, blir det lite vegetasjon og fordamping, og dermed noe tørrere lokalt og litt tørrere regionalt klima. I indre deler av Amazonas-området er årsnedbøren cirka. 2000 mm, så det skal mye til før det blir «tørke» der. I nordøstlig del av Brasil var det tørrere naturlig klima, så der har avskoging ført til tørkeproblemer.

Norge er et rikt land; men det er grenser for hvor mye penger vi kan bruke til bistand og utvikling i andre verdensdeler. Undertegnede mener at både tilførsel av vann til tørre områder og planting av skog på beitemark (der det har vært skog) bør prioriteres, foran vern av regnskog som neppe kan opprettholdes i lang tid.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags