Nå gjenåpner barnehagene våre og uken deretter ønskes elevene fra 1.-4. trinn tilbake til skolebygningene våre. Jeg kan forstå at foreldre og ansatte kan være engstelige i en tid hvor man ikke har alle svarene på hvordan Covid 19 opptrer med tanke på smitte, sykdom og immunitet. Men nettopp derfor velger altså regjeringen på tross av de entydige rådene fra landets fremste helseeksperter om å åpne hele barneskolen umiddelbart etter påske og ha en mer gradvis gjenåpning. Det ble gitt tid til barnehagene og skolene å forberede åpning, og de minste barna ble prioritert først.

Barnehager og skoler har brukt tiden på å planlegge godt, det er etablert rutiner for hyppigere renhold, inndeling i mindre grupper, tilgang på tilstrekkelig håndvask og antibac og laget opplegg for samhandling, læring og lek.

Som befolkning og innbyggere har vi hatt tillit til myndighetenes beslutninger siden koronaviruset inntok Norge. Vi har i all hovedsak hørt på rådene. Nå er tiden inne for å ha like stor tillit til beslutningene og anbefalingene om å sende ungene i barnehage og på skole igjen. Disse beslutningene er også godt gjennomtenkt og faglig anbefalt.

Man kan kanskje hevde at barn nå blir gjort til forsøkskaniner, men når i livet eller i menneskehetens utvikling hadde vi fått endringer om vi ikke hadde forsøkt å gjennomføre ting før det var hundre prosent sikkert at vi oppnådde ønsket effekt? Og kan man ikke hevde at beslutningen om å stenge barnehager og skoler var gjenstand for et minst like stort forsøk?

Vi hadde den gangen mindre kunnskap om viruset og dets atferd enn vi har i dag. Dagens kunnskapsgrunnlag forteller mer enn før stenging. Basert på de studiene som er gjort i flere land vet vi at barn ikke like lett blir smittet og vi vet at de som blir smittet ikke på langt nær blir så syke som andre.

Da det ble besluttet stenging av barnehager og skoler hadde vi ikke erfaring med digital undervisning i den skala vi måtte legge til rette for. Da vi besluttet stenging av barnehager, skoler og fritidsaktiviteter samt oppfordret til hjemmekontor og til å holde seg hjemme, visste vi ikke i hvor stor grad og på hvilken måte dette ville få konsekvenser for barna og familiene. Kunnskap om dette får vi ikke før vi åpner og barna møter lærere, barnehageansatte og fritidsledere igjen. Men i likhet med mange andre frykter jeg at vi vil se at det har oppstått uønskede situasjoner knyttet til vold, overgrep, rus og psykiske lidelser.

Men i den situasjonen vi befant oss i da beslutning om stenging ble tatt, var det riktig med den kunnskapen vi da satt med omkring viruset, smittenivået og kapasiteten i helse og omsorgssektoren. Vi gjennomførte fordi det var nødvendig. Hvilke utslag gjennomføringen har fått på læring og forskjeller elevene i mellom vet vi ikke. Hvor mange uønskede hendelser, overgrep, psykiske lidelser og annet vi i en normal situasjon kunne unngått fordi støttefunksjonene rundt enkeltmennesker, barn og familier forebygger, fanger opp og hjelper er vanskelig på nåværende tidspunkt å si noe om.

Men vi har erfart at skolene lyktes nokså godt med å gi fjernundervisning. Vi har også erfart at i de mange lærerkollegier er det et utrolig engasjement og en enorm kreativitet som bidro til nye og innovative undervisningsmetoder i denne perioden. Jeg er helt trygg på at den samme kreativiteten og engasjementet nå vil mobiliseres hos lærere og barnehageansatte for å gjøre en litt annerledes hverdag i barnehage og skole trygg, lærerik og morsom for ungene.

Vi har også erfart at gjennom å måtte tenke annerledes og nytt på hvordan fange opp og bistå mennesker med utfordringer på ulike måter har ført til at det er etablert nye muligheter for konsultasjoner og samtaler. Det har bidratt til økt samhandling mellom de ulike tjenestene på tvers av forvaltningsnivåer og profesjoner. Og ikke minst har det medført økt oppmerksomhet på viktigheten av gode, tverrfaglige og kompetente tilbud som ivaretar menneskene som utsettes for vold, overgrep og utnyttelse, eller mennesker med utfordringer som begrenser livskvalitet og mulighet for aktiv deltakelse i samfunnet.

Så nå kjære foreldre, ansatte og andre med engasjement for barn og unge. Nå er det tid for å sende ungene tilbake til barnehage og skole. Det vil på ny gi oss nye erfaringer og ny kunnskap. Erfaringer og kunnskap som ikke bare er nyttig i den konkrete situasjonen vi befinner oss i nå, men erfaring og kunnskap som på flere områder vil bidra til en bedre barnehage og en bedre skole. Erfaring og kunnskap som gjør oss bedre rustet til å reagere raskt når vi neste gang står overfor en ny utfordring. Og vi vil erfare at ungene våre vil oppleve en trygg hverdag med lek, samhandling, læring og utfoldelse.

Velkommen tilbake.