Stortingsvalget står på trappene, og igjen skal vi velge de styrende partiene for de neste fire årene. Valgkampsakene til politikerne er mange og vi som velgere har også noen hjertesaker vi er spesielt opptatt av. Etter- og videreutdanning (EVU) bør komme høyt på partienes lister over valgkampsaker i år.

Norge som nasjon har i nyere tid hatt kompetanse som et av sine viktigste fortrinn. Som høykostland med høye lønninger er arbeidstimer kostbare. Likevel har vi klart å holde oss konkurransedyktige på flere områder internasjonalt.

Utdanningssystemet, med gratis høyere utdanning, har lagt godt til rette for at alle som ønsker skal kunne gå et utdanningsløp, og bli en del av bærebjelken i utvikling og nyvinninger. Det har fungert bra, og særlig for den generasjonen som kunne ta en utdanning og gå ut i arbeidslivet og høste fruktene av denne utdanningen resten av livet. Slik er det ikke lenger.

Dagens arbeidsliv bærer preg av stadig raskere endringer og krav til omstillinger. Ikke minst gjelder dette for bedrifter som ønsker å bli mer klimavennlige. Det er en kjent sak at endring er det som skaper utvikling. De bedriftene som klarer å omstille seg i tide vil henge med og overleve. Det samme gjelder for arbeidstakere. Dagens arbeidsliv stiller store krav til arbeidstakere, og utdanningsløpet i dag må kunne sikre morgensdagens jobber.

Mer enn hvert tredje NITO-medlem sier at egne arbeidsoppgaver er i endring, som følge av ny teknologi på arbeidsplassen. Skal vi sikre at kompetansen vedlikeholdes og utvikles i takt med ny teknologi, samt sikre arbeidstakernes muligheter til å stå lengre i jobb, må det satses kraftig på etter- og videreutdanning.

Utdanningssystemet har dessverre ikke klart denne omstillingen, og klarer ikke i dag å levere EVU tilpasset næringslivets behov. Min påstand er at dette ikke handler om utdanningsinstitusjonenes evne, men hva styrende myndigheter har bestilt – og ikke minst gjennom hvordan finansieringen er rigget. Det finnes muligheter for EVU, men den koster skjorta og treffer næringslivets behov i mindre grad. NHO påpeker at det har oppstått et kompetansegap i arbeidslivet, og at dette bare kan tettes om utdanningsinstitusjonene og myndigheter forstår dette behovet. Distriktene og små bedrifter trenger i tillegg et godt digitalt tilbud for å kunne nyttiggjøre seg dette. Det handler både om økonomi og tilgjengelighet.

NITO mener at bedriftene må stimuleres til mer langsiktig kompetanseutvikling av ansatte gjennom statlige incentivordninger, som avskrivningsregler knyttet til investeringer i kompetanseutvikling. En «KompetanseFunn-ordning».

Vi trenger politikere som forstår dette behovet. Vi trenger utdanningsinstitusjoner som har finansiell støtte for enkeltfag, på lik linje med en hel grad. Pandemien demonstrerte kraften i å kunne omstille. Legg til rette for livslang læring! Høstens stortingsvalg bør handle om nettopp EVU for å sikre arbeidsplasser og velferdssamfunnet i tiden framover. Kompetanseheving er en investering for framtiden.