Gå til sidens hovedinnhold

Velferdsstatens ansatte har vist seg tillit verdig

Fagfolkene som har vist seg så dyktige og viktige under koronaen, får ikke den tilliten de fortjener. Det vil Arbeiderpartiet gjøre noe med. 

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Dagens regjering har ikke tillit til staten den selv styrer», skriver LO Stats Arild Kjempekjenn i OA 23. mars. Han har dessverre helt rett, og det vil Arbeiderpartiet i regjering gjøre noe med.

For er det én ting koronakrisen har vist oss, så er det hvor avhengige vi er av hverandres arbeid. Respekten for vanlige arbeidstakere har vokst. Ikke minst har vi sett betydningen av velferdsstatens ansatte, våre fagfolk i stat og kommune.

Sykehjemsansatte har stått i en krevende situasjon, ofte med for dårlig smittevernutstyr. Lærere måtte plutselig legge om til undervisning gjennom elektronisk elevkontakt. Ansatte i barnehage og skole måtte endre mange rutiner da ungene kom tilbake, mens viruset fortsatt var i omløp. Embetsverket har jobbet på spreng. Det samme har de Nav-ansatte siden eksplosjonen i dagpengesøknader – de er ikke å laste for forsinkelsene som har rammet så mange. Med dyp ansvarsfølelse har våre offentlig ansatte kastet seg rundt, stilt opp og funnet løsninger. De har vist seg tillit verdig.

Da er det et paradoks at de samme fagfolkene har lavere medbestemmelse og mindre kontroll over egen hverdag, enn i alle andre deler av arbeidslivet. Mange offentlige ansatte opplever en ovenfra-og-ned styring med målinger av det meste og med detaljerte rapporteringskrav som stjeler tid og suger kraft. Tid og kraft som burde vært brukt på dem de er der for: alle som trenger gode, offentlige tjenester, alle som trenger velferdsstaten. Eller sagt med færre ord: Oss alle.

Arbeiderpartiet vil ha en tillitsreform i offentlig sektor. Det skal skje i tett samarbeid med ansatte og brukere. I arbeidet med å lage partiprogram har vi hatt over 30 møter med tillitsvalgte, brukere og forskere som tydelig tegner et bilde av at noe er galt. Her er eksempler på hvordan manglende tillit slår ut på en slik måte at tilbudet for brukeren svekkes:

· Renholdere har arbeidsplaner der tidsbruk per rom er fastsatt på sekundet, med lite rom for faglig skjønn.

· Hjemmesykepleiere kan ikke lytte til pasienter som forteller om overgrep, fordi det kun er satt av tid til planlagte oppgaver som sårstell.

· Ansatte i Nav berømmes for å avslutte samtaler med brukere fort nok framfor å forsikre seg om at informasjonen er forstått.

· Barnevernsansatte blir målt på antall tiltak man gjennomfører per sak: jo flere, jo bedre, ofte med dårligere resultat for familier og barn.

· Fengselsbetjenter i underbemannede fengsler må registrere den minste ting – hvor mange som ser en film, går i gangen, spiller et spill – i stedet for å fokusere på effekten av de ulike aktivitetene.

Denne markedstenkningen som setter kvantitet høyere enn kvalitet og tillit til ansatte, skal fjernes eller kraftig reduseres med Arbeiderpartiet i regjering.

Vår felles velferdsstat skal ikke styres på importerte ledelsesmodeller som ikke passer i Norge, på misforstått mål- og resultatstyring, der det som kan telles, er det eneste som teller.

Arbeiderpartiet vil noe med samfunnet. Vi vil styre samfunnsutviklingen mot mer rettferdighet og trygghet for alle. «Styring» er ikke et skjellsord, og vi skal selvsagt sette mål. Men målene skal være få, tydelige og relevante. Vi er overbevist om at mer tillit til de som jobber i velferdsstaten, gir en bedre velferdsstat for alle som trenger den. Et år med korona har vist nettopp det.

Kommentarer til denne saken