I innlegg i OA og GD er Rigmor Aaserud veldig opptatt av hva Arbeiderpartiet og Høyre gjorde på 30-tallet. På 1930-tallet! Da er det verdt å minne om at helt frem til 1948 var Arbeiderpartiet i varierende grad et kommunistisk parti som arbeidet for en helt annen samfunnsform enn den norske modellen som er så viktig for oss alle i dag. Etter retningsvalget i 1948 har imidlertid Arbeiderpartiet vært et av partiene som har bidratt vesentlig til utviklingen av Norge som et liberalt demokrati.

Befolkningen i Norge og mange partier har under vekslende regjeringer utviklet det samfunnet vi nå har. Det er et samfunn preget av høy tillit mellom mennesker, sterk økonomisk og sosial trygghet, og tjenester av god kvalitet. Det er et samfunn hvor de aller fleste har store muligheter til å realisere egne drømmer og eget potensial. Siden årtusenskiftet er det Høyre og sentrum som har ledet Norge brorparten av tiden. Dette har vært viktige år som har gitt vekst i levestandard og muligheter.

Når Norge i dag er blant de beste samfunn verden har sett, er det ikke fordi noen hadde en ferdig oppskrift for 100 år siden. Det er fordi millioner av nordmenn hver dag har samarbeidet og gjort en innsats for å få et stadig litt bedre samfunn – både for seg selv, for sine nærmeste og for alle andre. Det velferdssamfunnet vi har i dag, er skapt av mennesker som har lett etter ting som kan forbedres, og som har valgt å gjøre noe med det.

Det er fremdeles store utfordringer i Norge – og det vil det alltid være. Både fordi nye tider krever nye svar, og fordi vi hele tiden skal ha en ambisjon om å gjøre verden litt bedre gjennom mange små forbedringer. Dette er fokuset til Høyre. Jeg vil nevne fire områder:

Klimakrisen kommer til å endre samfunnet og økonomien vår. Enten tar vi tak og endrer samfunnet i klimavennlig retning på en måte vi ønsker, eller så endres både klimaet og samfunnet på en måte vi ikke ønsker. Omstillingen kommer til å påvirke måten vi løser absolutt alle oppgaver i samfunnet.

Kriminaliteten tar andre former i dag enn for en generasjon siden. Nettkriminalitet og cyberkriminalitet vokser, og kan utøves på tvers av landegrenser. Dette stiller nye krav til hvordan Politiet jobber, og hvordan vi som samfunn bekjemper kriminalitet. Hvis vi ikke håndterer fremtidens kriminalitet, er både tillitsnivået, tryggheten i samfunnet, og mulighetene for hver enkelt utsatt.

Det er for mange ungdommer som faller ut av skolen og ut av arbeidslivet. Alle unge får et skoletilbud, men det betyr ikke at alle får det riktige skoletilbudet. Vi ser indikasjoner på systematiske kvalitetsforskjeller mellom kommuner og landsdeler. Og vi lykkes i for liten grad med å gi et tilbud tilpasset hver enkelt ungdoms muligheter, evner og utfordringer.

For mange innbyggere får et for dårlig helsetilbud. Vi bor heldigvis i et land hvor de som har behov for helsetjenester, får helsetjenester. Men mennesker er forskjellige og har forskjellige behov. Selv om alle får tjenester som i seg selv har høy kvalitet, kan de samlet sett være feil svar på mange enkeltmenneskers behov. Målet må være et helsetilbud som i størst mulig grad fanger opp hver enkelt innbyggers unike situasjon og behov, og leverer best mulig tjenester utfra akkurat denne situasjonen.

Jeg ble med i Høyre for å kunne ta tak i disse utfordringene.

Vi går nå inn i en valgkamp. Da blir det viktig å få frem hvilke løsninger partiene har på dagens og fremtidens utfordringer, og hvilke partier som ikke har løsninger i det hele tatt.

Også fremtidens velferdssamfunn kommer til å bli skapt av de som leter etter ting som kan forbedres, og som velger å gjøre noe med det.