Tallenes tale er klar; i 2022 var det 354 personer flere som flyttet til Gjøvik enn hva som flyttet fra oss. Samtidig hadde vi et fødselsunderskudd på samme tid. I første kvartal i år hadde vi en vekst på 46. Med andre ord; det siste året samt i årets fire første måneder har vi i Gjøvik blitt 336 flere innbyggere. Det betyr at vi per 1. april var 30.609 innbyggere i Gjøvik.

336 nye innbyggere gir oss flere muligheter som kommune. Vi må tilbake til slutten av 2018 for å finne et innbyggertall som nå. Det er flere årsaker til at innbyggertallene har gått ned. Men først og fremst skyldes nedgangen at vi ikke har hatt gode og attraktive boligtomter og boligområder. Det er imidlertid i ferd med å snu.

Når det denne våren blir startet innflytting i 52 leiligheter i Farverikvartalet, og senere 135 boliger i Nytorvet, er det mange av de som flytter inn der som flytter fra sine eneboliger utenfor bykjernen. I tillegg er det også her mange som flytter til kommunen, utenfra kommunens grenser. Det åpner for at flere innbyggere og barnefamilier kan ta i bruk boligene som blir solgt av de som flytter inn i leilighetene.

Men det er ikke alle som vil eller kan flytte inn i leiligheter. Derfor blir det nå klargjort en rekke boligtomter på attraktive steder i Gjøvik.

På Østby terrasse, ved Vind idrettsplass, klargjøres det nå for salg av 19 eneboligtomter, 27 eneboliger i rekke og tre tremannsboliger – totalt 55 boenheter. I Sagstugrenda har kommunen lagt ut 25 boligtomter, sju av dem er allerede solgt etter kort tid. På Skoglundsletta har kommunen vel tre mål med seks tomter regulert til småhusbebyggelse med visning neste uke. I Øverbylia skal det nå i første byggetrinn bygges ni eneboliger. På Biri det igjen noen ledige tomter på Honne.

Det er også gledelig å se at flere boligprosjekter vokser fram i regi av private utbyggere på egen grunn, slik som i området rundt Kollstoppen og Bråstadlia. Og de er nå i gang med reguleringen av Brobakken i Hunndalen. Sjøl skal kommunen i gang med tilrettelegging for flere boliger på tomtene etter Skrinnhagen skole og Biri barnehage. Med andre ord; vi vil utnytte mulighetene vi har.

Utfordringen for oss som kommune er å ligge i forkant av utviklingen. Nettopp derfor blir Stensjordet nord for Gjøvik svært viktig å komme i gang med realiseringen av. For framover må vi ikke bli hindret av reguleringskapasiteten vår, men ha et godt utbud for folk flest.

Oppland Arbeiderblad setter flere saker nå inn under en overskrift de kaller «Innlandskrisa». Innlandet er imidlertid mangfoldig og variasjonene er store, både mellom store og små kommuner. En må derfor prøve å heie fram alle de prosjektene som kan løfte oss og vår region framover.

Statistisk sentralbyrås framskrivninger for Gjøvikregionen har nesten uten unntak vært mer defensive enn det endelige resultatet har blitt. Det er også derfor vi i politisk ledelse i Gjøvik tror det er mulig å utfordre både spådommene og mulighetene ved å innta en offensiv holdning for framtida.