Gå til sidens hovedinnhold

Veien mot et mjøssykehus: Se OAs tidslinje for sykehuskampen

Artikkelen er over 2 år gammel

Et kjapt tilbakeblikk på den turbulente sykehussaken som nå er kommet til en milepæl.

2002: Torbjørn Almlid blir utpekt av Helse Øst til å lede et prosjekt for å se på sykehusstrukturen i Hedmark og Oppland.

2003: Sykehuset Innlandet helseforetak etableres. Almlid blir administrerende direktør. Han lanserer raskt ideen om et fellessykehus for Innlandet.

2005: Alice Beathe Andersgaard har ledet «prosjekt 2020». Det legges fram tre modeller for framtidig sykehusstruktur. Senere på høsten anbefaler adm.dir. Almlid å bygge et fellessykehus. Rudshøgda blir omtalt som mulig plassering. I desember er det flertall i styret for dette. Styremedlem Bjarne Gravdal leder mindretallets protest. Sykehusaksjonen som slåss for fortsatt akuttsykehus på Gjøvik, Lillehammer, Reinsvoll og Elverum har fått mange tilhengere.

2006: Protestene mot et fellessykehus i Hamarregionen øker. Strukturvedtaket skal fattes i juni. Uroen og motstanden umuliggjør et vedtak om hovedsykehus. Styreleder Peder Olsen og direktør Almlid må skifte fokus. Det ender opp med et vedtak om at Hamar skal få erstattet sitt sykehus, mens at Lillehammer og Gjøvik skal fortsette som allsidige akuttsykehus. «Bred enighet om framtidens sykehus», lød overskriften i OA 21. juni 2006.

2009: Morten Lang-Ree blir SI-direktør etter Torbjørn Almlid. Han setter i gang en strategisk utviklingsplan som igjen skal se på antall akuttsykehus i Innlandet

2012: Lang-Ree anbefaler hovedsykehus, som nå har fått ny "adresse" - midt i Innlandet, ved Mjsøbrua. Han får full støtte av fylkestingene i både Hedmark og Oppland om å utrede dette. Det fattes et prinsippvedtak om å bygge hovedsykehus ved Mjøsbrua. Men ikke enstemmig. Lillehammerlegen Lars Ola Thorud protesterer. Han mener blant annet at stordriftsulemper er undervurdert. Sykehusaksjonen vekkes til live.

2013: Støtten til å utrede Mjøssbru-sykehuset vakler for alvor. Politikerne i Oppland påpeker skjevfordeling mellom Hedmark og Oppland med tanke på antall akuttsykehus. De krever utredning av flere sykehusmodeller.

Les også

– Sykehus ved brua vil motivere, men jeg frykter nye bykamper

2014: Lang-Ree legger opp til at to- og tresykehusmodeller også skal utredes i idéfasen, som nå er påbegynt. I oktober kommer bekreftelse fra Helse Sør-Øst om at Sykehuset Innlandet har fått plass i køen for sykehusinvestering, etter Drammen sykehus/Vestre Viken.

2016: «Det har vært tenkt langsomt lenge. Nå skal vi tenke litt fort», sa ny styreleder for SI, Anne Enger. Hun ba om raskere avklaring av strukturspørsmålet. Som konklusjon på den såkalte idéfaserapporten, anbefaler Lang-Ree igjen en samling ved Mjøsbrua, inkludert psykiatri.

2017: Alice Beathe Andersgaard blir SI-direktør etter Lang-Ree. På vårparten opplyser utrederne i SI at 70 prosent av poliklinikk og dagbehandling kan skje utenfor et hovedsykehus. Idéfaserapporten sendes ut på høring før sommeren. De fleste instanser peker også mot hovedsykehus. Dette blir også anbefalingen til Andersgaard i oktober. Hun døper det «Mjøssykehuset». Et spesialistsykehus ved Mjøsbrua, som også blir lokalsykehus for Hamar og Gjøvik. Dagbehandling og poliklinikk skal tilbys ved dagens sykehus og på lokalmedisinske sentre. Heretter overtar Helse Sør-Øst saken.

Les også

Vedtok mjøssykehus med tåre i øyekroken: – Jeg er lettet

2018: Helse Sør-Øst krever ekstrautredning for å godkjenne idefaserapporten. Like før jul kommer antydningene om at HSØ støtter nytt hovedsykehus. Og at investeringsrammen er åtte milliarder (2016-kroner). Det gjøres klart at SI ikke får penger før Sykehuset i Drammen er bygget. Dermed er tidligste byggestart 2025.

2019, januar: Helse Sør-Øst godkjenner Sykehuset Innlandets idefase. Direktør Cathrine Lofthus er tydelig på at Innlandet også skal ha et akuttsykehus nummer to, i tillegg til et elektivt sykehus. Saken behandles 31. januar.

Kommentarer til denne saken