Våren er tid for politiske verksteder. Denne helga møtes SV og Sp til sine respektive landsmøter. SV er i den luksusposisjon å ha friheten ved å stå utenfor regjeringen, men samtidig ha stor påvirkningskraft. I Sp er regjeringsslitasjen tung å bære. Partiet som vant stor oppslutning på klart språk og enkle løsninger i opposisjon, sliter med å forklare og forsvare dagens kompliserte situasjon og langsiktige grep. Også internt.

Årsmøtene i Oppland og Hedmark Senterparti var en prøvestein i så måte. Landsmøtet vil få tilsvarende brede diskusjoner om flere temaer. Strøm, selvsagt. Men også sjukehus, klimapolitikk, skattetrykk og narkotikapolitikk er saker som på forhånd er varslet å bli løftet og drøftet. Ikke alle fylkeslagene er like fornøyd med de avrundede formuleringene redaksjonskomiteen har foreslått til årets resolusjoner. For eksempel er Oppland Sp svært skeptisk til sykehusutbyggingen i Oslo, og har stilt seg bak et forslag om å jobbe for å avlyse denne. Dette ville ikke redaksjonskomiteen slippe gjennom til behandling. Det er nok ikke helt sikkert siste ord er sagt om den saken, heller.

Men overskriftene første dag av landsmøtet, sørget partilederen for at handler om noe annet enn diskusjonene og politikken. Partilederen som er kjent for sine kreative taler til landsmøtet, innledet denne gang med å fortelle om møtet med sin egen sårbarhet. Om hvordan han startet valgdagen i 2020 i en MR-maskin og avsluttet den som valgvinner. Om hvordan fellesskapets helsesystem og enkeltmenneskene i det, gjør at han i dag kan fungere helt fint som både partileder og finansminister med en MS-diagnose.

Vedum valgte å selv ta regien på en fortelling som før eller senere ville blitt kjent. En fortelling som stiller hans første måneder som finansminister i en litt annet lys. Det må utvilsomt ha vært ei vanskelig tid fram til Vedum fant fram til medisiner som gjør at han oppgir å for alle praktiske formål leve helt fint med sykdommen.

Slik leverte Vedum en landsmøtetale som på flere måter enn den tradisjonelle kan inspirere – og kanskje til og med gi håp til mange i en vanskelig situasjon.