Ved å sprøyte 376,2 milliarder kroner inn i budsjettet bruker regjeringen 3 prosent av Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som oljefondet. Det er også grensen for hva handlingsregelen for oljebruk anbefaler av årlig uttak over statsbudsjettet.
– Budsjettet er nok litt mer spandabelt enn Norges Bank hadde tenkt, sier økonomiprofessor Ola H. Grytten ved Norges handelshøyskole til NTB.
Det er vanskelig å se for seg at den økte pengebruken ikke vil virke inflasjons- og rentedrivende. Selv om det er vanskelig å anslå hvor stor effekt økt oljepengebruk på nesten 56 milliarder kroner kommer til å få, vil den bidra til at vi nærmer oss en styringsrente på 4 prosent, mener han. Det innebærer i så fall en gjengs boliglånsrente på rundt 5,5 prosent.
– Det er dels for å kompensere for prisstigningen, og dels trolig fordi det er kommunevalg, sier Grytten, som mener regjeringen beveger seg «helt på grensa».
Også sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets er styrket i sin tidligere prognose om en rentetopp på 4 prosent etter at forslaget til revidert nasjonalbudsjett er lagt fram. Men økonomiprofessor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo mener budsjettet ikke kommer til å bidra til ytterligere prisvekst og dermed press på renta.
– Jeg tror ikke det vil lede til inflasjon, og gjøre prisstigningen vedvarende. Det er heller en delvis kompensasjon for prisstigningen som har vært, sier Moene til NTB.
Bidrar til økt vekst
Den økte pengebruken innebærer at regjeringen går fra et forsøksvis innstrammende statsbudsjett med en anslått budsjettimpuls – bidraget regjeringens pengebruk har på veksten i norsk økonomi – på -0,6 prosent, til et svakt ekspansivt budsjett.
Finansdepartementet anslår at revidert nasjonalbudsjett vil bidra til en vekstimpuls på 0,3-0,4 prosent. Men Vedum framholder at siden en vesentlig andel av oljepengebruken går med til bistand og til å finansiere bidrag til Ukraina, så vil den ha begrenset effekt på norsk prisvekst.
– Våre anslag nå viser at vi skal klare oss gjennom denne perioden uten høy arbeidsledighet og uten den bråstoppen vi har fryktet i norsk økonomi, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) da han var gjest i Politisk kvarter på NRK torsdag morgen. Han utropte langt på vei økt arbeidsledighet til samfunnsfiende nr. 1.
– Vi gjør dette for å motvirke økende forskjeller og økende utrygghet. For det er det vi får hvis folk mister jobben sine, sa han
Ifølge NRK legger regjeringen til grunn i budsjettforslaget at prisveksten i år skal ende på 5,4 prosent – opp fra anslag rett over 5 prosent så langt i vår. I forslaget til statsbudsjett, som ble vedtatt i fjor høst, var inflasjonen anslått til bare 2,8 prosent.
Det er betydelig usikkerhet om det oppdaterte anslaget, blant annet knyttet til kronesvekkelsens virkning på prisveksten og den videre utviklingen i energiprisene: «Oppjusteringen i år skyldes først og fremst at prisveksten i 2022 ble høyere enn ventet, noe som førte til at vi gikk inn i 2023 med et betydelig høyere prisnivå», skriver departementet etter det NRK forstår.
Fakta om revidert nasjonalbudsjett 2023
Regjeringen legger fram sitt forslag til revidert budsjett i dag. Her er en oversikt over forslag og prioriteringer som allerede er kjent.
* Skattene og avgiftene blir ikke økt, har finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sagt til NTB.
* Pensjonistene får rundt 8 prosent pensjonsvekst i år. I tillegg blir det skattekutt for pensjonister med lave pensjoner, melder Aftenposten. Trygder og pensjoner reguleres formelt i trygdeoppgjøret, men anslagene for lønns- og prisvekst i revidert budsjett ligger til grunn.
* Regjeringen har lovet en ekstraordinær priskompensasjon til offentlig sektor. Da budsjettet ble lagt fram i høst, lå det en prisvekst på 2,8 prosent i 2023 til grunn, men prognoser tyder på at det blir langt høyere.
* Sykehusene får til sammen 6,2 milliarder kroner mer i revidert budsjett. I dette ligger en varig budsjettøkning på 2,5 milliarder kroner, om lag 2,2 milliarder kroner i ekstraordinær lønns- og prisjustering av budsjettet og 1,5 milliarder kroner i økt lånebevilgning.
* Det gis 200 millioner kroner til nye investeringstilskudd gjennom Husbanken, som skal gå til nye heldøgns omsorgsplasser, ifølge TV 2.
* Regjeringen fjerner egenandelen for LAR-pasientene, ifølge NRK.
* Det settes av 338 millioner kroner ekstra for å oppmuntre kommunene til å ta imot flere flyktninger. 20 millioner er ekstra tilskudd til kommuner som vil bosette flere enn de alt er bedt om. Tilskuddet til utleieboliger gjeninnføres midlertidig (180 millioner kroner), mens 125 millioner kroner skal gå til å styrke språkopplæringen.
* Samferdselsdepartementet gjør rokeringer i sine budsjettposter og øker bevilgningene til drift og vedlikehold av riksveier med til sammen 1,2 milliarder kroner, skriver Byggeindustrien.
* 250 millioner kroner foreslås til arbeidsmarkedstiltak.
* 167 millioner kroner skal brukes til å styrke evnen til å ta imot allierte ved Andøya, ifølge TV 2.
* 100 millioner kroner til Enøk-midler som kommunene kan søke på, ifølge Dagsavisen.
* Reindriftsforvaltningen i Finnmark får 10 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett, sier landbruksminister Sandra Borch (Sp) til NRK.
* Stiftelsen Pårørendesenteret reddes fra konkurs etter at de får 8 millioner kroner i støtte gjennom revidert nasjonalbudsjett, har Senterpartiet opplyst til NTB.
* Regjeringen vil etablere en flyingeniørutdanning ved NTNU. I revidert nasjonalbudsjett foreslås det å bruke 5 millioner kroner til 25 studieplasser i året.
* Regjeringen gir 2,5 millioner kroner til Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen, ifølge Journalisten.
* Regjeringen foreslår å øke diettsatsene for trailer- og lastebilsjåfører. Satsene øker fra 300 til 350 kroner per dag når sjåførene har såkalte utedøgn, hvor de overnatter i bilen, skriver VG. Økningen betyr i snitt en inntektsøkning på rundt 10.000 kroner.
* Regjeringen foreslår å øke satsen for pendleropphold på brakke, pensjonat og på hybel uten kokemulighet fra 177 kroner per døgn til 250 kroner, skriver VG.
* Regjeringen gir 23 millioner kroner mer til frivilligsentralene, opplyser kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) til Bergens Tidende.
* Pensjonistene får rundt 8 prosent pensjonsvekst i år. I tillegg blir det skattekutt for pensjonister med lave pensjoner, skriver Aftenposten. Finansministeren har tidligere bekreftet overfor VG at regjeringen vil bruke 1,4 milliarder kroner på pensjonistene.
* Regjeringen setter av 45 millioner kroner ekstra for å styrke kriminalomsorgen. Av dette går 15 millioner til å bedre kvinners soningsforhold, skriver Dagsavisen.
* Regjeringen foreslår å hjelpe dem med lave inntekter og høye boutgifter med til sammen 519 millioner kroner ekstra i bostøtte, skriver VG.
* Regjeringen foreslår 15 millioner til fritidsklubber i hele landet for å bidra til å styrke utvikling av lokale møteplasser og dataspillkultur. Bevilgningen er ledd i regjeringens arbeid med å sikre en trygg og tilgjengelig dataspillkultur i hele landet.
* Ekstrautgiftene i forbindelse med Ukraina-krigen øker med 22,4 milliarder kroner. Dette vil hovedsakelig dekkes inn med oljepenger, sier Støre og Vedum til Dagens Næringsliv.
* Regjeringen foreslår å bruke 2 milliarder kroner på å oppgradere forskningsstasjonen Troll i Antarktis, melder NRK.
* Regjeringen styrker barnevernet med 260 millioner kroner til det statlige barnevernet, og i tillegg kommer 13,5 millioner til spesialiserte fosterhjem, bekrefter barne- og likestillingsminister Kjersti Toppe (Sp) overfor Klassekampen.
Vil ikke kutte
Økonomisk støtte til Ukraina og den varslede lønns- og prisjusteringen som følge av kostnadseksplosjonen prisveksten har medført for offentlig sektor, er hovedgrunnene til at regjeringen tar et så kraftig grep. Ukraina-bidraget alene står for tre firedeler av den økte pengebruken.
– Det skal gi trygghet til arbeidsplassene for folk. Vi skal sikre aktiviteten i sykehus, politi, forsvar. Og så er det et helt nytt element i tillegg i dette budsjettet: Etter vedtak i Stortinget setter vi av enda mer penger til å styrke forsvaret i Ukraina, og bistand og solidaritet med det ukrainske folket, sa Vedum.
– Sykehusene og politiet skal kunne drifte videre som vi hadde planlagt i statsbudsjettet. Alternativet hadde vært enten å øke skattene kraftig eller å kutte kraftig i driften, poengterer Vedum.
Veksten i Fastlands-BNP – den samlede verdiskapningen i norsk økonomi når petroleumsvirksomheten og utenriks sjøfart er tatt ut – er anslått å avta kraftig, til 1 prosent for i år. Til sammenligning økte Fastlands-BNP i fjor med 3,8 prosent.
Regjeringen venter fortsatt vekst i sysselsettingen og en uendret arbeidsledighet på lave 1,8 prosent ved utgangen av året.
– Det er fortsatt høy aktivitet i norsk økonomi, selv om veksten avdempes. Utviklingen i både produksjon og sysselsetting har vært sterkere enn anslått i nasjonalbudsjettet, og lønns- og prisveksten er vesentlig høyere enn budsjettert. Fremover venter vi at kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi normaliseres og at pris- og kostnadsveksten gradvis avtar, men uten en markert økning i arbeidsledigheten, skriver Finansdepartementet i meldingen om tallene fra forslaget til revidert nasjonalbudsjett.
Hovedtall i revidert nasjonalbudsjett
Hovedtallene fra regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Tallene for 2022 er i parentes.
* Foreslått oljepengebruk i 2023 (strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd): 372,6 milliarder kroner (357,3 milliarder kroner). Det er 56 milliarder kroner mer enn budsjettet regjeringen foreslo i høst.
* Uttak fra oljefondet (Statens pensjonsfond utland): 3 prosent (2,7)
* Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge er anslått å øke med 1 prosent i år (3,8)
* Arbeidsledighetsrate, registrert: 1,8 prosent (1,8)
* Økning i sysselsetting: 0,8 prosent (3,9)
* Budsjettets virkning på norsk økonomi (budsjettimpuls): 0,3-0,4 prosent (-0,6)
Ikke mer inflasjon
Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett virker fornuftig og vil trolig ikke føre til mer inflasjon, mener økonomiprofessor Kalle Moene.
– Vi som kommenterer kommer ofte med veldig generelle og bombastiske uttalelser, men det virker fornuftig det regjeringen har gjort. De har vært nødt til å øke noen utgifter, men ser ut til å ha gjort det på en fornuftig måte, sier Moene, som er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo.
Han sier den økte pengebruken i forslaget trolig ikke vil bremse prisstigningen, men at det heller ikke nødvendigvis er fornuftig å bremse prisstigningen gjennom revidert nasjonalbudsjett.
– Jeg tror ikke det vil lede til inflasjon, og gjøre prisstigningen vedvarende. Det er heller en delvis kompensasjon for prisstigningen som har vært, sier Moene.
Professoren sier regjeringen kan ha vært for forsiktige i høst.
– De forutså kanskje ikke prisstigningen, og må ta igjen nå.
Noen av tiltakene
Kan bli 10 millioner ekstra til skadefelling av rovdyr
Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner ekstra til skadefelling av rovdyr i revidert nasjonalbudsjett.
– Vi vil gi et løft til kommunene for å gjøre tiltak som kan ha effekt i flere år framover, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).
Regjeringen foreslår å benytte de ekstra midlene til blant anne kurstilbud til fellingslagene, samt tilskudd til oppgradering av tekniske hjelpemidler slik som kommunikasjonsutstyr, skriver Klima- og miljødepartementet.
– Midlene er ettårige, og jeg er derfor opptatt av at de skal brukes slik at de styrker rovviltforvaltningen og gir mer effektiv gjennomføring av skadefelling i flere år framover, sier Eide.
Mer penger til kunnskap om reindrift og arealforvaltning
Regjeringen foreslår en bevilgning på 10 millioner kroner for å styrke kompetansen om arealforvaltning innenfor reindriftsområdene.
Fosen-saken blir ikke nevnt i pressemeldingen fra landbruks- og matminister Sandra Borch, men hun viser til at flere større byggesaker har vist hvilke konflikter som kan oppstå når man bygger innenfor reinbeiteområdene.
– Bedre kunnskaper og felles forståelse av utfordringene er konfliktdempende i seg selv, sier landbruks- og matministeren.
Halvparten av pengene skal gå til Landbruksdirektoratet i Alta, den andre halvparten til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).
Kunnskapsministeren vil få flere bøker inn i klasserommeneI
Skolene satset tungt på digitale løsninger under pandemien. Nå ønsker kunnskapsministeren at elevene skal få mer tid med bøker og flere pauser fra det digitale.
– Under pandemiårene brukte mange skoler mest penger på digitale læremidler og mindre på bøker. Vi vet også at norske barn leser stadig mindre og bruker stadig mer tid på skjerm. Derfor ønsker regjeringen å gi 115 millioner kroner til skolebøker i grunnskolen. Det kan gi barna mer tid med bøker og digitale pauser, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i en pressemelding.
Tilskuddet skal for eksempel kunne dekke én ekstra bok til hver elev på alle barneskoler i landet, heter det i pressemeldingen.
I forrige måned nedsatte regjeringen et utvalg som skal oppsummere kunnskapsgrunnlaget og foreslå tiltak knyttet til barn og unges skjermbruk. Utvalget vil blant annet se på søvn, psykisk helse og læringsutfordringer.
Tannhelsetilbudet for aldersgruppen 21 til 24 utvides
Unge voksne mellom 21 og 24 skal kun betale 25 prosent i egenandel, foreslår Regjeringen. De vil styrke den offentlige tannhelsetjenesten.
– Vi er i gang med å styrke den offentlige tannhelsetjenesten. For mange unge voksne er økonomi en viktig grunn til at denne gruppen ikke oppsøker tannlege. Det bidrar til sosial ulikskap, seier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i en pressemelding.
I Hurdalsplattformen var det en målsetting om gradvis utviding av den offentlige tannhelsetjenesten for å likestille tannhelsetjenesten med andre helsetjenester.
I budsjettforliket med SV om 2023-budsjettet, var det opprinnelig enighet om å utvide tilbudet opp til 26 år, med 50 prosent egenbetaling. En nærmere juridisk vurdering viste at dette var krevende opp mot regelverket for statsstøttet, skriver departementet.
Målet om 1 prosent i bistand oppfylt i revidert nasjonalbudsjett
Når hjelpepakken til Ukraina tas med, vil regjeringen oppfylle målet om at 1 prosent av nasjonalbudsjettet skal gå til bistand.
Det går fram av det reviderte nasjonalbudsjettet som regjeringen la fram torsdag formiddag. Der foreslås det totalt 58,5 milliarder kroner til bistand, som tilsvarer 1 prosent av anslaget for bruttonasjonalinntekten (BNI).
– Vi jubler over at vi nå når 1 prosent i bistand i revidert nasjonalbudsjett. Dette har vært veldig viktig for oss i AUF, og vi har vært tydelige lenge, sier AUF-leder Astrid Hoem til NTB.
1-prosentmålet har lenge vært en kampsak for AUF, og senest på Arbeiderpartiets landsmøte i helgen, ble dette målet stadfestet i vedtaket om internasjonal solidaritet.
– Dette vil bety mye for verdens fattigste og for Ukraina. Vi er stolte av at Norge så tydelig stiller opp. Vår klare forventning er at 1 prosent ligger fast i alle budsjetter som en Arbeiderparti-ledet regjering legger fram, sier AUF-leder Astrid Hoem.
I alt foreslår regjeringen 6 milliarder kroner til å dekke økte kostnader med flyktninger til Norge. Av dette kan omtrent 3,3 milliarder regnes som bistand. I dette tallet inngår en økning av bistandsbudsjettet med 1,8 milliarder kroner og omprioriteringer på 1,5 milliarder.
– Vi foreslår et bistandsbudsjett som svarer på de mange behovene Norge og verden står overfor, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp).
Lavterskeltiltak innen psykisk helse skal styrkes
Regjeringen vil styrke lavterskeltiltak innen psykisk helse- og rusarbeid med 53 millioner kroner.
– Psykisk helse- og rusfeltet er et av regjeringens viktige satsingsområde, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i en pressemelding.
Regjeringen sier de vil gi dem som sliter med psykiske helseutfordringer og rusproblemer, lett tilgjengelig hjelp. De vil styrke flere tilskuddsordninger, blant annet tiltak i regi av frivillige organisasjoner.
Fornybarsatsing i landbruket får 40 millioner ekstra
Satsingen på fornybar energi i landbruket styrkes med 40 millioner kroner i forslaget til revidert nasjonalbudsjett. Rammen blir på 130 millioner kroner i år.
Ekstramidlene til selskapet Bionova foreslås fordi langt flere enn ventet har søkt om tilskudd for å legge om til mer bruk av fornybar energi i landbruket.
– I slutten av februar måtte man sette stopp for å behandle nye søknader, og det ligger per i dag mer enn 400 søknader som ikke er behandlet, sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp).
Bionova skal bidra til reduksjon av klimagassutslipp og øke opptak og lagring av karbon i jord på gårdsbruk. Selskapet er etablert som del av Innovasjon Norge og er lagt til Brumunddal.
Flere teknikere til F-35 i revidert nasjonalbudsjett
Det blir foreslått å bruke 60 millioner kroner for å sikre nok teknikere til F-35-kampflyene i revidert nasjonalbudsjett.
Planen er å leie inn teknisk personell fra produsenten Lockheed Martin ut 2023 og teknikere fra Kongsberg Aviation Maintenance Services til og med august 2023, skriver Forsvarsdepartementet i en pressemelding.
Deretter skal man bruke 18,3 millioner kroner for å styrke bemanningen i Forsvarets logistikkorganisasjon på Ørlandet, der F-35-flyene er stasjonert. 15 millioner kroner går også til etableringen av en nasjonal flyfaglinje på Fosen videregående skole.
– I dagens sikkerhetssituasjon er kampflyene våre avgjørende for sikkerheten vår. Vi kan ikke sette oss i en situasjon der flyene blir stående på bakken på grunn av manglende teknisk personell. Det er nødvendig å sette i verk tiltak på både kort og lang sikt, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).
Mineralsatsingen foreslås å økes med 20 millioner
Regjeringen vil få fart på mineralnæringen og vil sette av ytterligere 20 millioner kroner til oppfølging av mineralstrategien.
– Det vil være en enorm etterspørsel etter kritiske mineraler og metaller i Norge og Europa i mange år fremover, og vi har et stort potensial for ytterligere utvinning og produksjon, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).
I statsbudsjettet ble det satt av 10 millioner til kartlegging av mineralressurser, i revidert statsbudsjett foreslår regjeringen å sette av ytterligere 20 millioner.
Regjeringen uttrykker et ønske om at Norge skal ha en bærekraftig mineralnæring. Vestre mener at økt og sikrere tilgang til kritiske mineraler er en forutsetning for det grønne skiftet.
– Jeg er opptatt av at vi forener både industrien, lokalsamfunnene og miljøbevegelsen, og vi må se på hvordan vi kan legge til rette for vekst i norsk mineralnæring og samtidig ta miljømessige og sosiale hensyn, sier Vestre.
– Dårlige nyheter for folk
Frps nestleder Hans Andreas Limi kaller nøkkeltallene i revidert budsjett for dårlig nytt både for folk og bedrifter. Han kritiserer også oljepengebruken.
Limi viser til at regjeringen før jul beskyldte Fremskrittspartiet for å være uansvarlige.
– Nå øker regjeringen uttaket av Statens pensjonsfond med dobbelt så mye som det de mente var uansvarlig å gjøre før jul, sier Limi i en kommentar til nøkkeltallene, som ble kjent klokka 8.
– Vi foreslo lavere strømpris, lavere matmoms og billigere drivstoff, som ville dempet inflasjonen og hjulpet folk og bedrifter gjennom en svært vanskelig tid. Regjeringens svar var voldsomme og brutale økninger i skatter og avgifter, som vi nå ser har rammet vanlige folks økonomi og som har rammet små- og mellomstore bedrifter særlig i distriktene. Den største inflasjonsdriveren nå er den lave kronekursen. Der skyver regjeringen alt ansvaret over på Norges Bank, sier Limi.
– Dette er ikke et stramt budsjett
Regjeringen øker oljepengebruken med 56 milliarder kroner. DNB Markets-sjeføkonom Kjersti Haugland, mener dette rimer dårlig med Vedums uttalelser fra i høst.
Regjeringen vil bruke 372,6 milliarder oljekroner i revidert budsjett, en økning på nesten 56 milliarder. Haugland sier at økningen er noe høyere enn det de hadde sett for seg.
– Budsjettet kommer nok til å bidra til å løfte norsk økonomi og aktiviteten i norsk økonomi. I en tid hvor inflasjonen er høy vil dette bidra på marginen til å styrke vår tro på at Norges Bank vil øke renten til 4 prosent i september, sier Haugland til NTB.
Da statsbudsjettet ble lagt fram i høst, uttalte finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) at regjeringen ville stramme inn i bruken av oljepenger. Dette mener Hauland rimer dårlig med det budsjettet som ble lagt fram torsdag.
– Det rimer ikke, også har nok politikerne peke på at det er gode grunner til at det har blitt slik, men dette er jo ikke noe stramt budsjett, sier Haugland.
Bekymret over oljepengebruk
Høyres finanspolitiske talsperson Helge Orten frykter at den kraftige oljepengebruken i revidert nasjonalbudsjett vil føre til høyere renter.
– Jeg er overrasket over nivået på oljepengebruken og bekymret for hva det vil bety for presset på renten. En del utgifter visste vi ville komme som en konsekvens av Putins angrepskrig i Ukraina og prisjustering, men det gjenstår å se om de også bruker oljepenger på politiske kjepphester og valgløfter, sier Orten til NTB.
Han peker på at statsministeren og finansministeren tidligere i år var bekymret for pengebruken.
– Jeg lurer på hva som har endret seg i norsk økonomi de siste månedene som gjør det mindre viktig å holde igjen nå, sier han.
Orten mener økningen i oljepengebruken er en direkte konsekvens av at regjeringen har skjøvet store utgifter til flyktninger og prisvekst foran seg, og at regningen kommer nå.
Roser pengebruken
Kari Elisabeth Kaski (SV) mener det er viktig pengebruken økes for å sikre velferden. – Budsjettet i høst tok ikke høyde for den ekstraordinære prisstigningen
– Så må vi selvfølgelig se på innretningen på budsjettet, og konsekvenser det vil ha på fordeling og miljø når vi får sett på helheten om noen timer, sier Kaski til VG.
Det er kjent at Regjeringen øker oljepengebruken med nesten 56 milliarder kroner og legger seg dermed helt opptil handlingsregelen for uttak fra oljefondet i revidert budsjett. Ved å gjøre dette bruker de 3 prosent av Statens pensjonsfond utland.
Kritisk til regjeringens oljepengebruk
Venstre mener regjeringen åpner alle sluser for oljepengebruken. Partiet frykter både dyrere boliglån og vanskeligere tider for bedriftene.
– For fem måneder siden var regjeringen bekymret for at økt oljepengebruk skulle drive opp renten. Nå åpner de alle sluser i oljefondet og stanger hodet i taket på handlingsregelen, sier finanspolitisk talsperson i Sveinung Rotevatn til NTB.
Han påpeker at prisveksten fortsatt er høy, renta på vei opp og arbeidsledigheten lav.
– Regjeringen leverer et budsjett som vil sette ytterligere fart i norsk økonomi. Jeg er svært spørrende til ansvarligheten i dette. Regjeringen øker risikoen for enda dyrere boliglån for folk og tøffere kår for bedriftene, sier han.