Gå til sidens hovedinnhold

Vargvinter

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dagene har vært på sitt korteste, sola har snudd og vi har startet på det nye året. Romjula kom med et vedtak fra tingretten om en midlertidig stopp av jakt på ulv i ulvesona. Dette er dramatisk for oss som har beitedyr. Selv for oss som bruker utmarka milevis unna selve sona, har dette konsekvenser. Vi har over år hatt flere stygge ulveangrep der mange sauer blir drept og skadet langt inn i prioriterte beiteområder.

Sommerens bruk av utmarksbeite er allerede i planleggingsfasen for sauebonden. Desember i sauefjøset er parringstid. Nå legges grunnlaget for vårens lamming og sommerens bruk av beite. Utmarksbeite er en helt vesentlig del av å kunne drive med sau. Det skal være godt for dyra å ferdes på beite. Beitedyra våre produserer menneskemat på gras og urter i utmarka, ressurser vi ikke kunne brukt på noe annet vis. De sørger for at fjellet ikke gror igjen og sikrer gode levekår for mange planter som ellers er trua av utryddelse.

Beiteressursene i utmarka er verdifulle i en verden der forholdene for matproduksjonen i økende grad kommer under press. Vi ser det både med klimaendringer, behovet for mer bærekraftige (gjerne lokale) matsystemer på verdensbasis, og når råvareprisene i verden øker kraftig og kostnader til gjødsel og andre innsatsfaktorer i matproduksjon går i taket.

Trusselen som stopp i ulvejakta utgjør for beitebruken er stor. Flere ulver har blitt skutt like utenfor ulvesona nå i vinter. Disse ulvene kommer jo fordi de er altfor mange ulver inne i sona. De siste åra har det også blitt tatt ut flokker inne i selve sona. Men det fyller seg opp igjen med en gang. Det er kun uker eller måneder før nye ulvepar etablerer seg og etter hvert får valper. Vi har ikke klart å ta ut så mange ulver at vi har fått det antallet ynglinger som er bestemt på Stortinget. Tvert om har vi ligget rundt det dobbelte. For hver flokk som blir borte kommer nye til. Ulven er langt fra truet på verdensbasis. Den nye rapporten fra NTNU om ulvens genetiske opphav er jo også helt klar på at det ikke er noe eget ved de ulvene som er her i Norge.

Skremselspropagandaen i flere år om at nå blir den siste ulven i Norge skutt, stemmer ikke. Det dokumenteres nye ulver og valpekull hvert eneste år. Vi har jo ikke engang klart å komme oss ned på det vedtatte bestandsmålet.

Når ulvebestanden i sona bare får vokse og vokse, vil flere ulver måtte trekke ut for å finne sitt område. Noen vil gå østover, men andre vil gå inn i våre beiteområder.

Streifulv på våren og sommeren i områder med tusenvis av beitedyr er et mareritt. Vi har med ujevne mellomrom sett hvor brutale skadene blir når dette skjer. Vi vet aldri hvor disse streifulvene dukker opp. Jakt og skadefelling på ulv sommerstid er svært tidkrevende og vanskelig. Det eneste som virker er faktisk å regulere bestanden på vinterstid. Bruk sporsnø og erfarne jegere på vinteren.

Når tingretten nå har stanset ulvejakta fordi det er fare for ubotelig skade på ulven, må jeg si at for meg virker det helt motsatt. Den største skaden vil skje hvis ikke ulvestammen blir regulert. Vedtaket om å ta ut ulveflokker i sona må gjennomføres. Hvis ikke kommer vi til å gå en blodig beitesommer i møte. Hvor streifulvene dukker opp vet vi aldri før det er for sent.

Kommentarer til denne saken