Er klimaendringene årsaken til årets varme sommer?

VARMERE: – Årets varme og tørke sammenliknes med sommeren 1947. Men da var det ikke like ille som i sommer, skriver artikkelforfatteren.

VARMERE: – Årets varme og tørke sammenliknes med sommeren 1947. Men da var det ikke like ille som i sommer, skriver artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

MeningerEr årets rekordvarme sommer en tilfeldighet, som bare inntreffer med mange tiårs mellomrom? Den er blitt sammenliknet med det som på folkemunne er blitt kalt tørkesommeren for vel 70 år siden, i 1947. Den er heller sannsynligvis et forvarsel om klimaendringenes virkninger. Dette ble tatt opp på en konferanse i slutten av august, i regi av Senter for klimaforskning (Cicero), Meteorologisk institutt og Universitetet i Oslo. Klimaforskeren Rasmus Benestad la bl.a. fram prognoser for framtidige somre. I en oppsummering av årets sommer, sa han at den er en forsmak på noe en vi vil se mer av i de kommende årene. Det betyr imidlertid ikke at alle somre vil bli varme. Men blir de det, vil varmeperiodene bli mer langvarige. Som i år vil det da bli tørke, noe som fører til at temperaturen skyter i været med maksimumstemperaturer over pluss 30 grader C. Tørken gir en selvforsterkende varmeeffekt, og det blir enda varmere. Motsatt vil perioder med hyppig regn og fuktighet holde temperaturen nede. Da vil det sjelden bli over 30 grader.

Sommerens varmebølge er uttrykk for et mønster, som sett i sammenheng med værstatistikk og annen kunnskap, ikke er tilfeldig. I de siste tiårene har det globalt sett vært flere varmerekorder enn tidligere. Til nå er 2018 tidenes fjerde varmeste år, så lenge observasjoner er blitt foretatt. Det er laget værmodeller, både uten og med dagens klimautslipp, og beregnet  sannsynligheten for varmebølger som i år. En har kommet fram til at disse nå er mer sannsynlig enn tidligere som følge av de nåværende klimautslippene.

I Sør-Norge begynte den varme sommeren tidlig i mai og fortsatte til de første dagene i august. I Nord-Norge ble det ikke tropevarme før i juli. I juni var det der et rekordlavt antall soltimer og svært mye nedbør. I Andenes kom det vel 190 og i Tromsø 133 mm. Men i alle de tre nordligste fylkene var det mange tropedager i juli med over pluss 30 grader C. I Pasvik og Bardufoss ble det satt varmerekorder med over 33 grader. Årets juli i Norge er den varmeste siden registreringer startet i år 1900. Innen 1. august hadde Meteorologisk institutt, på flere målestasjoner, målt 40 tropedaget. I fjor var det bare èn og den var i mai. Den varmest dagen var fredag 27. juli. Da var maksimumstemperaturen i f.eks. Oslo 34.6 og i Lillehammer 32.4   . Det tydeligste, og jeg vil kalle det mest sjokkerende, uttrykket for den «tropiske» sommeren får en ved å se på forholdet mellom de tre månedenes middeltemperatur og det som er normalt. Oslo og Lillehammer er eksempler på dette:

  • Mai var i Oslo 5.3 grader varmere enn normalt og i Lillehammer 6 grader varmere.
  • Juni var i Oslo 2.7 grader varmere enn normalt og i Lillehammer 2.4 grader varmere.
  • Juli var i Oslo 3.8 grader varmere enn normalt og i Lillehammer 6.1 grader varmere-

Det er verdt å legge merke til at Lillehammer, og dermed innlandet, i to av månedene var enda varmere enn normalt enn Oslo. I gjennomsnitt for de tre månedene var Lillehammer 4.8 og Oslo 3.9 grader varmere enn normalt. I to av månedene var det i Lillehammer 6 grader varmere enn normalt. Gjennomsnittstemperaturen i juli i Lillehammer var nesten 21 grader, mens den i Oslo var vel 22 grader. Det vil si et middelhavsklima, som mange nordmenn bruker mye penger for å oppleve…

Hele Skandinavia ble preget av den varme sommeren. Var det skogbranner i Norge, så ble Sverige mye hardere rammet av dette. På hele den nordlige halvkule var det temperaturrekorder. Det gjelder i Canada, Nord-Europa, USA, Midt-Østen og Japan. Sommerens tørke var synlig fra verdensrommet. Det er publisert satellittbilder av et brunsvidd Nord-Europa, som er sammenliknet med bilder av grønne landskap tatt i fjor.  

Som nevnt blir årets varme og tørke sammenliknet med sommeren 1947. Men da var det ikke like ille som i sommer. Værdata fra Sør-Norge i 1947 viser at det var lite nedbør i mai. Da var gjennomsnittstemperaturen 2.7 grader C over normalen, noe som til i år var en rekord. I årets mai var det som nevnt omkring 5.5 grader varmere enn normalt. Juni og juli hadde i 1947 omtrent normale temperaturer og nedbør. Men august var uvanlig tørr med over 20 dager uten nedbør. Tørken i 1947 hadde liten virkning på avlingene. Det var like mye gras som i de to foregående årene. Men totalavlingene av korn og erter var redusert med en fjerdedel i forhold til de to første etterkrigsårene. I år vil avlingene av matkorn, fôrkorn og erter neppe blir mer enn halvparten av det normale. Nå er det også vanskelig å sammenlikne 2018 med 1947. De to årene representerer to hele forskjellige samfunnsforhold. I 1947 hadde en et annet landbruk og forbruksmønster. Få år etter 2. verdenskrig var Norge i stor grad et selvbergingssamfunn. På den den ene siden var en ikke så avhengig av alle former for import, inkludert mat, samtidig som folk flest i mye større grad var nødt til å greie seg selv. Det hadde krigens år lært oss.

Jeg vil gå nærmere inn på spørsmålet om årets sommervær er uttrykk for den globale oppvarmingen. Mye tyder på at værmønstrene endres fordi den globale oppvarmingen varmer nordpolområdet raskere opp enn sørligere – mer tempererte – områder. Et eksempel er at gjennomsnittstemperaturen på Svalbard de siste årene er steget med 6 til 8 grader C. Når temperaturforskjellene mellom nord og sør på reduseres, vil styrken i jetstrømmen samtidig svekkes. Den er en vindstrøm, som i en høyde på omkring 10 kilometer, blåser rundt Nordpolen fra vest mot øst. Denne strømmen går i buktninger og når den blir svakere vil disse lettere «sette seg fast» i en mer permanent stilling. Det er buktningene som skaper høytrykk og lavtrykk. Situasjonen i sommer har vært ekstrem ved at det siden mai har vært vedvarende høytrykk. Med de høye temperaturene og tørken som følge. Motsatt kan lavtrykk også bli langvarige, noe som var tilfelle i fjor. En virkning av den globale oppvarmingen er derfor mer langvarige perioder med høytrykk eller lavtrykk. Høytrykkene gir mange soldager og varme og fører til den selvforsterkende oppvarmingen nevnt innledningsvis. Dette kommer på toppen av at den globale oppvarmingen generelt sett fører til et varmere klima. Nå må det sies at klimaforskerne er uenige om hvor stor betydning  jetstrømmen har, men det er en sterk hypotese.

Jeg har nevnt at sannsynligheten er blitt større for nye varmebølger. Forskergruppa World Weather Attribution network har, i en nylig rapport, anslått at varmeperioder som i sommer vil forekomme hvert 5. til 8. år i mange land i Europa.  Varmebølger er dødelige og sommeren 2003 var det en slik i Sør-Europa, i Frankrike, Italia og Spania. Det døde omkring 70.000 flere mennesker enn normalt. Sannsynligheten for at dette vil gjenta seg er blitt større de siste 15 årene. En studie fra Universitetet i Melbourne viser at et økende antall mennesker i Europa (dvs. fra dagens 45 til 90 millioner), vil bli utsatt for stadig høyere sommertemperaturer, dersom planeten blir en halv grad C varmere enn den graden den er blitt det siden 1880-årene. Da vil taket på 2 grader C (togradersmålet), som Paris-avtalen fra 2015 har satt, nesten være nådd. Om dette vil skje, eller ikke, er i stor grad avhengig av om landene i verden i de kommende årene er i stand til oppfylle dette målet – og forpliktelsen – i Paris-avtalen.

Arne Chr. Stryken, sosiolog

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags