Hvor ofte ser vi ikke i dødsannonser; Vår alles kjære. Og etterpå står det at seremonien har foregått i stillhet. Hvis avdøde var kjær for mange, hvorfor er det da viktig å poengtere at det har foregått i stillhet? Hvorfor kan man da ikke skrive; seremonien vil finne sted med de nærmeste til stede?

De seremoniene som avholdes i stillhet er oftest for de som ikke har pårørende. Hvorfor er det så viktig å opprettholde ansikt utad å late som at dette er en velfungerende familie og alle hadde vedkommende kjære, når vi bare møtes i begravelser eller jubileum?

De fleste av oss har behov for et nettverk i våre daglige liv og ønsker at dette skal bestå av familie og venner. Mange opplever at det er når det inntreffer noe uforutsett som skjer, at slekt tar kontakt.

Jeg er av den oppfatning at hvis vi ikke kan ha kontakt i våre daglige liv, har det ingen betydning at jeg står ved din båre. Kan ikke du ta deg tid til å være der i min hverdag, så står jeg ikke ved din båre å sørger over alt som ikke var.

Er det ikke rom for å dele hverdagslige øyeblikk eller høydepunkter gjennom livet; bursdager, konfirmasjon, førerkort, skoleplass, første kjærlighet, bryllup, første barn og så videre, så betyr det ikke noe at du setter av dagen for begravelsen for å opprettholde fasade om at her er det slektninger som bryr seg.

Vis dine nærmeste i hverdagen, om det er slekt eller venner; jeg bryr meg om deg! Så vil det være en naturlig plass for deg ved livets slutt.