Norsk våpeneksport ble sist uke offer for et slakt av Riksrevisjonen. Det var en varslet skandale.

Rapporten gjør også NAMMO på Raufoss en visitt. NAMMO svarer med at det må være en misforståelse. Vel.

Norsk våpeneksport har spesiell interesse i Toten/Gjøvik-området, siden NAMMO er en stor regional arbeidsplass, og det meste av varene som produseres der går til eksport. Rapporten fra Riksrevisjonen kan føre til ytterligere justeringer av eksportpraksis fra de seneste årene.

Rapporten avslører at kritikerne av eksport til Midt-Østen generelt, og De forente arabiske emirater spesielt, har hatt en god sak. Eksport av militært utstyr er preget av lemfeldig saksbehandling, systemisk nedprioritering og politisk motvilje mot å følge intensjonene i Stortingets vedtak om at vi ikke skal eksportere til områder hvor det er krig eller krig truer.

Konklusjonene berører Raufoss og NAMMO, siden NAMMO under den sittende regjeringen inntil desember 2017 fikk eksportere ammunisjon til Emiratene. Nå viser det seg at denne eksporten var i strid med vedtak og retningslinjer gitt av Stortinget, EU og FN.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide holder nå tilbake informasjon om beslutningsgrunnlaget for å innvilge eksport til Emiratene, (som var og er i krig). Denne graderte informasjonen vil imidlertid bli delt i Stortinget. Det framgår av Riksrevisjonens rapport at det er gitt eksportlisener på sviktende grunnlag. Dette vil Stortinget måtte ta tak i. Selv om våpenindustrien produserer jevnlige skandaler, er de færreste på dette nivået.

Eksporten av ammunisjon til Emiratene ble stengt mer enn tre år tilbake, etter gjentatte protester fra organisasjoner som Redd Barna og Røde Kors. Det er likevel å anta at våpeneksport vil få større oppmerksomhet fra Stortinget den nærmeste tida. Eksporter til Midt-Østen, et område den sittende regjeringa har omtalt som «fremvoksende markeder», og som NAMMO har vært med å utvikle, vil bli mindre oppnåelige for norske bedrifter.

Om vi i fortsettelsen skal holde oss til markeder som holder standarder Stortinget har forutsatt, som for eksempel at spørsmål knyttet til demokratiske rettigheter og respekt for menneskerettigheter skal være retningsgivende, må vi selge våpen andre steder enn til Midt-Østen. Stortinget har presisert at eksport av våpen og ammunisjon kun skal skje etter «nøye vurdering av uten- og innenrikspolitiske forhold i vedkommende område.» Hvordan skal vi da kunne selge våpen i verdens mest konfliktfylte sone?

Riksrevisjonen omtaler i et kort kapittel at norsk våpenindustri samarbeider med industri i andre land. Vi er underleverandører til våpensystemer som eksempelvis er eid av bedrifter i USA. Riksrevisjonen viser til en sak der NAMMO leverer 44 prosent av en ordre som amerikanske Raytheon skal levere til Saudi Arabia. Fra Norge er det forbudt å eksportere våpen til Saudi Arabia, men det er lov for norsk industri å være underleverandør til et amerikansk produkt som selges til Saudi Arabia.

NAMMO omtaler i Oppland Arbeiderblad Riksrevisjonens beskrivelse som en misforståelse. NAMMOS 44 prosent gjelder en del-leveranse som inngår i en større bestilling, så til sist og slutt vil NAMMOS rolle være på noen få prosent av den endelige leveransen.

Til det er det å si at prosentandelen ikke er Riksrevisjonens poeng. Poenget er at NAMMO leverer varer som ender opp i et land NAMMO ikke kan eksportere til fra Norge. Ved å samarbeide med industri i andre land, er Saudi Arabia likevel et marked for norsk våpenindustri.

NAMMO har i dag datterselskap i mange land, som leverer varer i henhold til sine lands regelverk. Våpenindustrien utvikler seg i en retning der den blir vanskelig å kontrollere for norske politikere.

Jeg ser at OA i sin sak om Riksrevisjonens arbeid refererer til et intervju med meg fra 2017. Jeg sier at vi har et strengt eksportregelverk, men at det «ikke er praktisert på noen kraftfull måte. Tvert imot leter byråkratene etter måter for å omgå regelverket […].» Det er dette Riksrevisjonen nå har fastslått.

Utenriksdepartementet har tøyd regelverket så langt at det revner i sømmene. Politiets sikkerhetstjeneste og Tolletaten, som også bærer ansvar for sikkerhet rundt våpeneksport, har sitt å svare for, ifølge rapporten. Likevel, at PSTs arbeid «ligger på et svært lavt nivå» og at Tolletatens kontrollnivå «er svært lavt», er småtteri mot UDs rolle som tilrettelegger for våpenhandel i sjeikvelder.