Jeg uttaler meg som pensjonist med 48 års erfaring som lønnsmottager i en industribedrift, både fra produksjon og salg. Det er mulig at den erfaringen dette har gitt meg, har gått ut på dato, og at jeg ikke er i stand til å uttale meg objektivt om dagens politikk, nærings- og arbeidsliv. Men jeg gjør et forsøk.

En observasjon jeg har gjort i dette valgåret, har fått meg til å sette et stort spørsmålstegn ved en del av argumentasjonen som føres. Mange av politikerne er unge akademikere med bare en teoretisk oppfatning om norsk arbeidsliv og den hverdagen så mange står i. Det savnes en forståelse for og erkjennelse av nødvendigheten av en industri og virksomhet som gir eksportinntekter og verdiskapning. At dette utgjør ryggraden i vår velstand, har ikke gått inn hos flere av disse.

Sp står sterkt i Oppland, og de frir til dem som ikke har innsett at verden er under endring. De mener at dette er noe vi skal ignorere, og som man slett ikke skal tilpasse seg. Partilederens store ønske må jo være flere kommuner, men ellers består hans vyer stort sett i en reversering av det meste. Tendensen er ellers en unnvikelse av svar på viktige spørsmål.

Rødt tipper også over sperregrensen i galluper takket være en dyktig retoriker som partileder. Hans tilhengere er overbevist om at bare en får flådd «de rike» blir det slutt på all fattigdom i Norge. Det er klart at noen tror det er veien å gå, men de kommer til å bli smertelig klar over hvor destruktiv politikk dette er, om den skulle bli gjennomført.

Det er en himmelvid forskjell på norsk og svensk oppfatning av gründere og dyktige industrieiere. I stedet for misunnelse, hylles disse i Sverige, fordi alle har sett verdien av trygge og gode arbeidsplasser, som i tillegg har resultert i kjente merkenavn verden over.

Her i landet, derimot, er det ofte slik at de som har skapt noe, og som har bidratt til arbeidsplasser, blir av venstresiden og tabloid-pressen nesten betraktet som kjeltringer og utsugere, spesielt om de skulle gjøre noe så umoralsk som å tjene penger. I stedet for en objektiv journalistikk og anerkjennelse, fokuseres det kun på deres hytter, eiendommer, leiligheter, biler og båter. På den måten blir de mest primitive instinkter vekket, og misunnelsen rendyrket. Dette gir en god grobunn spesielt i partier som Rødt og SV, som egentlig bare er dyktige på å bruke andres penger.

Jeg har ingen tro på at fillesakene, som folk har hengt seg så opp i, og som sterkt påvirker manges valg, noen gang blir noen hovedsak i stortingsperioden. Men så lenge makt virker å være langt viktigere for partiene, enn norske folks ve og vel, får en vel de politikere en fortjener.