I går kveld var tre politiske representanter på døra for å gi informasjon om Høyre, og jeg må uttrykke respekt for at det fremdeles finnes mennesker som bedriver politisk grasrotarbeid. Derfor tok vi høflig imot valgkampmaterialet og en høyrekjærlighet, som veslejenta skal få som lørdagsgodt. Hun var nok enda mer imponert enn meg over at det kommer mennesker seint på kvelden for å gi henne kjærlighet på pinne.

Selv kommer jeg nok neppe til å stemme i år, med mindre det skulle finnes et parti som aktivt ønsker å nedkjempe den modernistiske UFO-strukturen noen ønsker å lande på Hovdetoppen. Dette fordi jeg mener dagens parlamentarisme mer og mer likner et skuebrød, og ikke er skikket til å ta oss gjennom de økologiske og økonomiske krisene som venter oss. Derfor trenger vi en fornyet parlamentarisme fundamentert i arbeidet.

Øverskreiingen og økofilosofen Sigmund Kvaløy Setreng argumenterte for at arbeidet er livets kjerne, derfor bør også demokratiet ha sin rot i arbeidet. Atferdsøkologien Terje Bongard har utarbeidet nettopp en slik form for parlamentarisme! Denne parlamentariske revitaliseringsmodellen har jeg i et nylig essay hos Kulturverk gitt den folkelige betegnelsen lommedemokratiet. Dessverre ble essayet for langt for OAs redaksjon, så jeg vil oppfordre til å gå inn på kulturverk.com for å lese det der.