I 1977 ble 8. mars gjort til den internasjonale kvinnedagen. Året etter fikk norske kvinner retten til selvbestemt abort. Over 40 år har gått, men likevel har abortloven nærmest stått på stedet hvil. Nå er det på tide å utvide kvinners selvbestemmelse over egen kropp.

I dag er det selvbestemt abort frem til uke 12. Etter det må kvinner møte i en nemnd med to leger dersom hun vil avslutte svangerskapet. Selv om det skal legges vekt på kvinnens ønske, er det nemnden som har siste ord i saken. Da må kvinnen stå med lua i hånda dersom legene dømmer det annerledes. Det er grunnleggende urettferdig at kvinner må møte på en maktesløshet overfor egen kropp.

Vi vet at 95 prosent av abortene blir tatt før uke 12. Det er heller ingen empiri som tilsier at en utviding av abortloven vil føre til flere senaborter. Derimot er det et faktum at mange kvinner føler på skyld, skam og krenkelse i møtet med nemndene. Det øker også stigmaet rundt et valg som er vanskelig nok fra før av.

Abort er et dypt personlig spørsmål. Hva leger eller politikere skulle mene om individers valg over egen kropp bør være knakende likegyldig. Det skal være opp til kvinnen selv å avgjøre.

Derfor har Venstre lagt fram et forslag på Stortinget om å fjerne abortnemndene og utvide abortgrensen til uke 18. Å utvide abortloven vil være et viktig skritt mot større makt over egen kropp, og fjerne stigmaet som mange kvinner føler på. Det er en historisk mulighet for Stortinget å vise at man tar kvinners selvbestemmelse på alvor.

Da abortloven ble vedtatt i 1978, var over 40 prosent av befolkningen mot selvbestemt abort. Siden har holdningene endret seg drastisk. I dag må du lete i de mørkeste krokene av Krf for å finne innbitte abortmotstandere.

Abort skal være kvinnens valg. Ikke nemder, prester eller politikere i Krf. Tiden er inne for å gi kvinner større frihet over egen kropp.