Mjøssykehuset må ikke forkludres i debatten som pågår. Et nullpluss alternativ (det vi si nåværende struktur og erstatningssykehus for dagens sykehus på Hamar, skal utredes som et reelt alternativ). Dette er svært provoserende. Jeg har selv jobbet i sykehussektoren i 40 år.

Det var enighet om Mjøssykehuset. Det har selvsagt fundament i et behov. Sykehusstrukturen vi har i dag, kan betegnes som farlig. Mjøssykehuset er viktig for Innlandet, uavhengig om fylket heter Innlandet eller Hedmark og Oppland. Her må det samarbeides. Mange politikere er seg selv nok. Det er helt uforståelig at en plassering noen minutter fra Mjøsbrua, gjør at politikere ikke lenger støtter Mjøssykehuset. Samtidig er det avgjørende at plasseringen blir i nærheten av jernbane.

Mange tenker ikke på pasientene, og at vi må styrke den faglige spesialisthelsetjenesten. Det handler om tilbudet til de mest syke og skadde pasientene som trenger spesialisert sykehusbehandling. Vi har mange eksempler på at pasienter blir kasteballer mellom flere sykehus. Dagens sykehus kan ikke behandle hele pasienten. For eksempel er en kreftdiagnose, alvorlig nok i seg selv, om pasienten ikke skal forholde seg til mange sykehus og behandlende leger. Flere opplever det i dag.

Det er ikke bare å sende kompliserte pasienter til Oslo. Oslo har dårlig kapasitet på noen områder og befolkningsvekst presser kapasiteten.

Dagens struktur er tidligere utredet. Sykehusene i Innlandet har små miljøer, parallelle vaktlinjer og utstyr. Dette er verken økonomisk eller faglig bærekraftig. Noen spesialister i utdanning, må til Oslo for å gjennomføre deler av utdanningen. Det fører ofte til at de blir værende der. Dagens organisering fører til sentralisering mot Oslo.

Innlandet har et stort potensial. Mjøssykehuset kan bli en motor i utviklingen av regionen. Det gjelder viktige samfunnsfunksjoner som utdanning, teknologi, forskning, næringsutvikling og også universitetsstatus i Innlandet.