Gå til sidens hovedinnhold

Utdanningforbundets syn på videreutdanning til kvalifiserte lærere

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I en ytring i OA 24. august skyter fylkeslederen i Utdanningsforbundet Innlandet, Thore Johan Nærbøe, på partiet Venstre. Han skriver i et tilsvar til partiets førstekandidat til Stortinget fra gamle Oppland, Stine Hansen, at hennes parti har bidratt til at 50.000 lærere som allerede oppfylte kravet til kompetanse, har kunnet ta seg videreutdanning med støtte fra det offentlige. Dette gjør han ved å henvise til Opplæringsloven.

Saken er imidlertid den at denne loven faktisk ga alle lærere med tidligere 3-årig lærerutdanning formell kompetanse til å undervise i samtlige fag i skoleverket, selv om de ikke hadde studert disse fagene. Dermed skjedde det ofte at hvem som helst av disse lærerne kunne, og fortsatt kan, bli beordret til å undervise i fag de ikke har fagutdanning i. Han setter dette opp mot det faktum at 15 prosent i grunnskolen og 20 prosent i videregående ikke har den kompetansen som myndighetene selv har vedtatt at de skal ha.

Isolert sett er dette riktig nok. Det Nærbøe ikke nevner, er at de fleste av disse 50.000 lærerne selv har dekket deler av utgiftene til videreutdanning. For flere av dem kommer også lavere lønn fordi de arbeider i redusert stilling for å ha tid og krefter til å ta videreutdanning. Uansett er det underlig at en fagforeningsleder stiller spørsmålstegn ved at allerede kompetente lærere går løs på videreutdanning med støtte fra det offentlige.

For det første er det viktig for skolen at den enkelte lærer har både dybde og bredde i sin kompetanse. Med sin egen erfaring som lærer vet Nærbøe utmerket godt at selv om skoler har mange kvalifiserte lærere, er det slik at skoleledelsen velger å sette / beordre disse til å undervise i fag de ikke har faglig kompetanse for. Lærere som har undervisningskompetanse for eksempel fag som norsk, samfunnsfag og kroppsøving, kan bli satt / beordret til å undervise i matematikk, naturfag og formgiving, eller motsatt. Det gjelder særlig i grunnskolen.

Det vil også være urimelig om lærere, særlig de som har mange arbeidsår bak seg i skoleverket, ikke skulle få noe tilbake for sin innsats ved å få faglig påfyll. Deres videreutdanning vil uansett være til fordel både for dem selv og for elevene.

Dessverre er det også slik at verken Utdanningsforbundet eller andre lærerorganisasjoner har lagt noe særlig press på sentrale og lokale skolemyndigheter for å få slutt på uvesenet med ukvalifiserte i skolen. Å hyre inn ukvalifiserte er selvsagt billig for skoleeier, men det er ikke til gagn for elevene, det er i tillegg et overtramp overfor lærerprofesjonen.

Kommentarer til denne saken