Ut av Innlandet

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerMed sine stolte industritradisjoner har Innlandet drevet frem noen av landets mest avanserte eksportbedrifter. Dette er av stor betydning i det grønne skiftet.

Det blir sagt om folk fra Innlandet at de er fåmælte og innadvendte. Paradoksalt nok har skogene på Innlandet fostret flere av Norges mest verdsatte forfattere. I tillegg er det opphavet til noen av landets mest avanserte og automatiserte eksportbedrifter.

Ingen steder i Norge er robottetten større enn på Raufoss. Stopper produksjonen av støtfangere hos Bentler, får det umiddelbare konsekvenser for produksjonen av Audi i Ingolstadt. Leveransene må som de sier på Raufoss være «just in time». Derfor er knirkefri markedsadgang gjennom EØS-avtalen avgjørende.

På Eggemoen har Tronrud etablert en industripark hvor det 3D-printes flydeler i titan, det produseres verdens minste drone for profesjonelt bruk, og det utvikles smarte, automatiserte produksjonsløsninger i nær dialog med kunder. Trelast og trevareindustrien i Innlandet går dessuten godt. Stadig flere vil bygge i tre, og verdens høyeste trebygg, Mjøstårnet, er på plass i Brumunddal. Eksemplene er naturligvis mange flere.

Industrien på Innlandet har som ellers i Norge sin basis i utnyttelse av naturressurser som vannkraft, skog og jordbruk. En nøkkel for å få dette til har vært deltakende arbeidere og industrielle entreprenører med vågemot. Nå står industrien overfor et teknologisk skifte som på nytt krever fornyelse og radikal endring. Digitalisering og bærekraft er to nøkler for vekst i industrien. En tredje nøkkel er kompetansepåfyll. En fjerde nøkkel er innovasjonskultur.

Digitaliseringen gir et uant mangfold av muligheter for industrien. Samtidig blir det industrielle økosystemet mer komplekst. Nye aktører, nye forretningsmodeller og nye produkter kommer til. Skillet mellom produkter og tjenester blir mer uklart. Verdikjeder endres. Den norske tillitsbaserte arbeidskulturen kan gi oss et viktig fortrinn.

Samtidig står verden overfor betydelige utfordringer når det gjelder bærekraft. Industrien spiller en nøkkelrolle gjennom å minimere egne miljøutslipp og utvikle lavutslippsløsninger for bedrifter og forbrukere. Også i framtida trenger vi materialer til å bygge hus, båter, broer og fly. Det blir ikke noe grønt skifte uten norsk industri, og det reflekteres i regjeringens politikk.

Digitalisering kan være avgjørende for å håndtere disse utfordringene. Digital teknologi gjør det mulig å planlegge bedre og levere tjenester og produkter som i større grad møter kundens behov. Og det gir muligheter for bedre oversikt over vareflyten i komplekse verdikjeder. Derfor kan digitaliseringen bidra til bedre ressursutnyttelse og mindre sløsing.

Som del av EUs kvotehandelssystem opplever mange bedrifter at kvoteprisen har økt betydelig det siste året. På kort sikt gir dette økte kostnader. Kostandene øker imidlertid mer for bedrifter i EU som har høyere utslipp enn oss. Og kanskje viktigst; miljøteknologi, vann- og vindkraft og tømmer kan øke i verdi. Det gir mange muligheter for norsk industri. Samtidig må vi erkjenne at konkurrentene til norske bedrifter også befinner seg utenfor Europa. Derfor er vi opptatt av å ha en god CO2-kompensasjonsordning også etter 2020.

På Røros i Nord-Østerdalen har ni bedrifter gått sammen og etablert klyngen «Kundetilpasset produksjon». Et annet ord for dette er masseprodusert skreddersøm. Det er lange tradisjoner i Norge for å produsere etter spesifikasjon fra og i dialog med krevende kunder, og vi har en godt innarbeidet kultur for kontinuerlig forbedring. Jeg vil likevel driste meg til å påstå at for få norske bedrifter driver med radikal fornyelse og endring. Konsekvensen kan være at vi går vi glipp av betydelige verdiskapingsmuligheter. Derfor har vi etablert fem katapulter hvor industrien kan teste ny teknologi og nye bærekraftige løsninger og vi satser på næringsklynger som drivkraft for innovasjon.

Regjeringen legger til rette for tett dialog med industrien både gjennom strategiforumet Prosess21 og Topplederforumet for digitalisering i industrien. Vi viderefører en historisk kraftig satsing på forskning og innovasjon, samtidig som vi gjennomgår virkemiddelapparatet for å sikre at det er til det beste for brukerne. Dette er helt nødvendig for fremtidens velferdssamfunn, fremtidens arbeidsplasser og for det grønne skiftet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags