Gå til sidens hovedinnhold

Uryddig aktørbilde i sykehuskampen

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er to ulike kamper som har utspilt seg i sykehusdebatten. En helsefaglig - og en bykamp. Saken som er på overtid, handler om SIHFs muligheter og rammer til å utvikle spesialisthelsetjenester. Selv om helsemyndighetene står samlet fortsetter bykampen.

Helsefaglig har SIHF over tid kommet frem til et felles mål om hvor de ønsker å være om 7-8 år. Målbildet beskriver ønsket tilstand av helsetjenester frem i tid som vil kreve strukturelle endringer. Arbeidet har tatt utgangspunkt i demografisk utvikling, medisinske megatrender, teknologiske drivere og nasjonale sykehusplaner. Det er utarbeidet nåsituasjonsanalyser som påpeker dagens utfordringer og en tiltaksliste som blant annet innebærer å endre sykehusstruktur med bygging av nytt hovedsykehus.

Målbildet og strukturendringene er styrebehandlet i SIHF/HSØ og vedtatt av helseministeren. Det er skapt stor faglig enighet om at SIHF trenger en ny sykehusstruktur som både samler fagmiljøene, men samtidig distribuerer helsetjenester nærmere der folk bor. Med andre ord skal sykehusansatte rundt Mjøsa samles til et felles mjøssykehus og prehospitale akuttfunksjoner, lokale medisinske sentra og hjemmesykehus som skal videreutvikles.

Hovedaktøren for planlagte endringer er SIHF, mens HOD, HSØ RHF, akademia, brukerorganisasjoner er viktige interessenter. Selv om det i dag er stor enighet om målet, finnes det krevende utfordringer som er relatert til rekruttering, økonomi og risiko i overgangsfase frem til åpning.

Den virkelige kampen som utspiller seg i media er bykampen. I dag finnes 4 somatiske og 2 psykiatriske sykehus lokalisert i kort avstand «rundt Mjøsa». Det er Lillehammer, Gjøvik, Reinsvoll, Hamar, Elverum og Sanderud. Sykehus er en viktig institusjon og stor arbeidsplass i lokalmiljøene hvor de er etablert nå. Konsekvenser av de helsefaglige vedtakene innebærer store strukturelle endringer som etter forskriftene skal behandles på ministernivå, Sykehusaktiviteten ved 4 av dagens 6 lokasjoner vil forsvinne, mens de 2 øvrige lokasjoner vil få vesentlig redusert aktivitet. Det er store, men nødvendige samfunnsmessige endringer, mener helsemyndighetene.

Ordførere i de berørte byene leder an i bykampen, mens de viktigste interessentene er aksjonsgrupper, kommunestyrer, politikere, næringsliv.

De toneangivende aktørene her har vært aksjonsgrupper, men også Hamar-ordfører Busterud har vært svært aktiv i å vise sin uenighet i vedtak som er gjort. Gjøvik, Reinsvoll, Hamar og Sanderud ligger nærmest Moelv og må ofre mest. Men det forventes at ansatte herfra bidrar til å utvikle det nye Mjøssykehuset (behov for cirka 4500 ansatte)

Nå gjenstår en såkalt konseptutredning hvor det valgte målbildet skal detaljeres videre. Samtidig skal et såkalt nullalternativ benyttes som et sammenligningsgrunnlag i denne fasen. Et nullalternativ representeres dagens sykehusstruktur med de ulemper det innehar. Et nullalternativ må kunne fremskrives å kunne vare like lenge som anbefalt ny sykehusstruktur. Om produksjonen ved et eller flere av dagens sykehus (les:Hamar sykehus) ikke kan fortsette uten vanlig vedlikehold, må det gjøres en vurdering om en beskjeden investering kan holde kapasiteten oppe.

Om det ikke er lønnsomt å rehabilitere Hamar sykehus, kan det vurderes å bygge erstatningssykehus eller utvide et annet sykehus i samme opptaksområde (Elverum). Hamars aksjonsgruppe og ordfører Busterud mener at et nullplussalternativ vil innebære at SIHF må bygge et nytt hovedsykehus på Hamar. Dette blir kontant tilbakevist av øverste fagleder i HOD, Cathrine Lofthus. Om et hovedsykehus skal bygges på Hamar måtte et slikt alternativ vært sidestilt med Moelv og blitt behandlet i styrer og hos helseminister helt fra starten.

Selv om den helsefaglige kampen ser ut til å være avklart, ønsker Hamars ordfører og aksjonsgruppen «sykehuset til Hamar!» omkamp. Når de tapte kampen mot Moelv har de plutselig ikke lenger tro på et nytt hovedsykehus, men setter sin lit til at nullplussalternativet vil løse Innlandets behov (!).

Med andre ord prioriterer de bykampen høyere enn å støtte opp under SIHFs faglige behov for å omstrukturere virksomheten. Her går de imot egne ansatte ved Hamar som ønsker å samle det faglige miljøet. Utrolig nok støtter fortsatt noen styrerepresentanter i Helse sør-øst RHF et nullplussalternativ. Et enstemmig styre i SIHF med Almlid i spissen ønske ny sykehusstruktur og støtter nytt hovedsykehus på Moelv.

Kommentarer til denne saken