Vi har forståelse for at det vekker engasjement og reaksjoner når pasienttilbud for barn og unge innenfor psykisk helsevern endres og flyttes. GD skriver på førstesiden 29. januar at «11 unge mister tilbud». Denne overskriften er misvisende med tanke på endringene som gjøres.

Årlig får over 3500 barn og unge behandling ved de barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene (BUP) i Sykehuset Innlandet. De aller fleste får hjelp i poliklinikk, men for noen er ikke det nok og de har behov for innleggelse. Da bor ungdommen på døgnbemannet institusjon en periode, med aktiv oppfølging gjennom samtaler, tilpasning av medisiner og et tilpasset skoleopplegg. Dette er god og avgjørende hjelp for noen, mens andre verken ønsker eller har nytte av en innleggelse.

Tanken på å bo sammen med ukjente voksne og andre ungdommer kan være skremmende for mange. Det er et stort inngrep å være borte fra venner og nærmiljø. Noen har også utfordringer der vi vet at andre tiltak har bedre effekt enn innleggelse. Disse kan likevel ha behov utover det vi kan tilby i poliklinikk, og de havner i dag mellom to stoler. Her vil nye og mer fleksible behandlingstilbud være aktuelle. Hjelpere som kommer dit de unge med utfordringer oppholder seg, som snakker med dem, har dialog med foreldre og lærere, og følger opp med å tilrettelegge for individuelle opplegg i tråd med den enkeltes behov.

Vi ønsker å nå flere barn og unge med et tilbud som er rett for dem. Tilbudene skal gis både i poliklinikk, i ambulante team og i døgnenheter. Ulike barn og unge har forskjellige behov, og vi må derfor ha hjelpetilbud som tar hensyn til denne variasjonen.

GD skriver på lederplass at poliklinikkene i BUP i Innlandet ikke fungerer som de skal, og det vises til lange ventetider. Utviklingen de siste årene viser økt pågang til poliklinikk, mens det har vært ledig kapasitet og redusert behov for døgnplasser. For å utnytte ressursene på best mulig måte gjør vi derfor nå endringer som innebærer økt kapasitet på poliklinikker og mer arenafleksible tilbud som ambulante team. Vi har også tatt i bruk nye behandlingsmetoder i poliklinikkene, som innebærer at flere kan få hjelp på kortere tid. Eksempler på det er såkalt 4-dagersbehandling for tvangslidelser og tilbud som involverer hele familien for pasienter med spiseforstyrrelser. Slike tilbud bidrar også til mindre behov for døgnplasser.

Det er viktig å understreke at endringene som nå gjennomføres ikke gir økonomiske kutt i behandlingstilbudene innen psykisk helsevern for barn og unge. Vi skal imidlertid utnytte ressursene bedre ved å bruke mer ressurser der behovet er størst, for å kunne tilby flere barn og unge et tilbud.

Terskelen for innleggelse i døgnenheter blir heller ikke endret. Det betyr at unge som trenger innleggelse fortsatt vil få det. Det gjelder også de som ville fått sitt tilbud på Kringsjåtunet. Tilsvarende tilbud vil inngå i enhetene på Sanderud. Det vil fortsatt være et skoletilbud for ungdom som er innlagt. Dette er en naturlig og integrert del av tilbudet. Vi mener det gir flere fordeler å samle døgntilbudet på ett sted. Et større og samlet fagmiljø gir bedre forutsetninger for å gi god og riktig behandling for hver enkelt ungdom, og det kan ha positiv effekt på rekruttering av fagpersonell.

Helseminister Bent Høie har i snart åtte år satt psykisk helsevern på dagsorden og vært tydelig på at psykisk helsevern skal prioriteres, spesielt for barn og unge. Han har klare forventninger til oss. Vi skal skape pasientens helsetjeneste, med vekt på samvalg og brukermedvirkning. Vi skal samarbeide bedre med hjelpen som finnes i kommunene, og ikke minst skal hjelpen i større grad være tilgjengelig der barn og unge befinner seg. Vi har hatt en grundig prosess i BUP og forsøkt å tenke sammen hvordan vi kan innfri disse forventningene. Ved å slå sammen døgntilbudet på Sanderud og opprette mer fleksible tilbud vil føre til bedre hjelp for enda flere barn og unge.