Gå til sidens hovedinnhold

Ungdommen nå til dags …

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi leser om ungdommer som griser til barnehager i Hov og ødelegger skoleområder på Reinsvoll. Det røykes, forsøples og lages svære spor med traktor. Rent hærverk! Eier de ikke folkeskikk? Hvor er foreldrene? Ungdommen nå til dags!

Eller kan det tenkes at det er helt vanlig bygdeungdom som kjeder seg? Tenåringer som får mark av å sitte inne på rommet etter halvannet år med koronarestriksjoner? Tenåringer som helt likt andre tenåringer ønsker å menge seg, finne på noe, få ting til å skje?

Jeg forsvarer ikke ondsinnet hærverk, hasjrøyking og tjuveri. Men hva med å sette ting litt i perspektiv?

For hva SKJER egentlig i Hov og på Reinsvoll etter skoletid? (Eller enda verre, i skoleferien). INGENTING. Null, nada, ingenting. Hvis du ikke spiller fotball da. Eller håndball eller ski. Eller spiller i korps. Det er vel noen kafeer i Hov, men hvem har råd til å gå dit hver dag? Og kanskje er det kjedelig å sitte inne på ungdomsklubben?

Hva er egentlig alternativet da? Jo, det er å henge. Sammen med flokken sin. Andre tenåringer. Fulle av hormoner, energidrikker og bygderock. Er det rart det skjer litt da?

Da mine foreldre var unge på 50-tallet var det moderne å spille «hardpeis». Jeg har aldri helt visst hva det var, men at lyden av isopor mot vinduet var irriterende for enslige karer og enker, det har jeg skjønt. Da jeg var ung på 80-tallet ringte vi på dørene på byggefeltet og stakk av … Eller vi tulleringte … og vi stjal røyk av foreldra våre … Det ble allikevel folk av de fleste av oss!

Hvorfor det? Fordi vi hørte til i et fellesskap. Om mange av oss datt i fra organisert idrett og Ten-sing, så var det møteplasser. Hjemme hos hverandre, i friluftsliv, på ungdomsklubben. Noen av gutta skrudde og mekka, andre skjøt med luftgevær. Sykla rundt, var på tur, fikk lov til å utforske. Og så hjalp vi til når det var noe, enten det var med å male hus eller delta i slåttonna.

Nå er du en rabagast om du ikke oppfører deg innafor det veeeeldig smale A4-arket som innebærer skole fra 8-15, polo-skjorte, lekser, sjakk og ekstrajobb på Kiwi. Men det er da ikke alle som passer inn der??

Vi er nødt til å ha flere møteplasser for ungdom! Både privat og i kommunal regi. Mekkesteder. Fiskekonkurranser. Spillbuler. Filmkvelder. Hva med en småjobbsentral for ungdom som kan bli kjørt rundt til de som trenger hjelp til å måke snø og klippe graset? ALLE trenger å høre til et sted. Kanskje til og med et sted med noen vafler, litt voksne med humor og en klem hvis det trengs. Alt kan ikke være så seriøst hele tida, tenåringer skal ikke prestere HELE TIDA!

Jeg er så lei meg på vegne av alle de flotte bygdeungdommene som blir stigmatisert fordi storsamfunnet ikke har plass og tid til de. Det er kremen av norsk ungdom vi prater om, det er de som skal reparere bilene våre, snekre, jobbe i barnehagene på Toten, legge opp strøm og hjelpe oss å dusje når vi blir gamle! Vi må sørge for at disse folka får ei fin ungdomstid sånn at ikke alle får noia og flytter vekk!

Tar dere hansken, lokalpolitikere?

Kommentarer til denne saken