Ulykkene på fylkesvegene

DEL

MeningerStatens vegvesen Region øst har undersøkt trafikkulykker med drepte og hardt skadde de siste fem årene i Oppland. Gjennomgangen viser at det var flest drepte på riksvegene i Oppland, mens det var flest hardt skadde på fylkesvegnettet. 113 mennesker ble drept eller hardt skadet i perioden. Det er selvsagt altfor mange. Bak tallene skjuler det seg smerte, sorg og kostnader for mange, ikke minst familier. Men døden på vegene koster også samfunnet dyrt på andre måter.

Vi ønsker velkommen den kartleggingen som Statens Vegvesen nå gjør av fylkesvegnettet. Målet er å finne trafikkfarlige punkt eller strekninger hvor man kan gjøre ytterligere tiltak. På en rekke strekninger kan det settes opp siderekkverk, rettes ut svinger, fjernes farlige punkt, eller man kan sette ned farten. Vi håper rapporten ikke havner i skuffen, men at den nye fylkekommunen i Innlandet også vil prioritere de nødvendige utbedringene. Det betyr selvsagt også at våre folkevalgte gjør det de snakker om i forkant av lokalvalget, nemlig faktisk sikre nødvendige bevilgninger til fylkesvegnettet.

Det er mange som sier de har fylkets dårligst vedlikeholdte fylkesveg. I fjor var fylkesveg 33 nær ved å vinne en landsdekkende «konkurranse». I forrige uke ble OA med Statens vegvesen og komiteen for samferdsel og trafikksikkerhet på en befaring på fylkesvegen mellom Reinli i Sør-Aurdal og Sundvollen i Nord-Aurdal. Der var det smalt, svingete, ødelagt dekke og masse humper og dumper. Man lurte på om det fantes verre strekninger i fylket. Men nå skal denne strekningen rustes opp etter metoden «godt nok». Det er også målet for utbedringene man planlegger andre steder. Det får kanskje være «godt nok» også for oss som ferdes på vegene.

Bilindustrien har gjort kvantesprang i utvikling av passiv sikkerhet. Nå er vi i starten av en utvikling mot mer selvkjørende kjøretøy med sikkerhetssystemer som til dels kan oppdage og i hvert fall handle raskere enn vi mennesker. Kombinert med annen tilgjengelig teknologi, som alkolås og automatisk fartsgrensetilpasning, kan det få ulykkestallene ned. Men det er også en jobb som må gjøres i forhold til kontroller, holdningskampanjer og andre forebyggende tiltak. For om hver enkelt av oss i større grad kjører fornuftig og avpasser farten etter forholdene, oppnår vi mye bare gjennom det.


Artikkeltags