– Det må bli stående fellingstillatelse på ulv

VANSKELIG JAKT: Etter to måneder med kontinuerlige skadefellingsforsøk, ble ei ulvetispe skutt på Totenåsen 7. august. Den hadde tatt over 300 sauer og lam. Arkivbilde

VANSKELIG JAKT: Etter to måneder med kontinuerlige skadefellingsforsøk, ble ei ulvetispe skutt på Totenåsen 7. august. Den hadde tatt over 300 sauer og lam. Arkivbilde

Ordførerne i regionen har sendt en felles henvendelse til landbruksdepartementet og miljøverndepartementet.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

«Sommeren 2017 har vært særdeles krevende, med tanke på skade påført av ulv inn i våre beiteprioriterte områder. Over 300 sau og lam er tatt av ulv på Hadeland, Toten og Hurdal. 7. august ble ulven felt i Østre Toten, etter over to måneders kontinuerlige skadefellingsforsøk. Foreløpige beregninger fra Fylkesmannen i Oppland viser at ulven kostet Oppland fylke minst 9 millioner kroner, og at det er forventet at dette tallet vil stige. I tillegg kommer utgifter og tall fra Akershus fylke», innleder ordførerne i brevet.

De foreslår konkrete tiltak for å unngå at det samme skjer neste sommer. Deriblant at ulv i området heretter tillates skutt umiddelbart.

«Det sies fra overordnede myndigheter at områdene som er prioritert for beitedyr, har lav terskel for å ta ut rovdyr som kan gjøre skade. Det bør derfor sees på endringer i regelverket som gjør det enklere å starte skadefelling. Det bør åpnes for å gi en stående fellingstillatelse på ulv i beiteprioriterte områder, som gjelder hele året», skriver de.

Jobbet døgnet rundt

Ordførerne i Gran, Lunner, Jevnaker, Vestre Toten, Østre Toten, Nordre Land, Søndre Land Gjøvik, Eidsvoll og Hurdal representerer kommuner der over 40.000 sauer er på utmarksbeite hvert år.

«Beitenæringa har jobbet døgnet rundt for å sikre dyra sine, samt søke etter drepte/skadde dyr. Mange sier at belastningen har vært for krevende, og er usikre på om de vil fortsette sitt dyrehold. Dette er bekymringsfullt, da beitenæringen er sentral for våre kommuner», skriver de, og utdyper:

«Beitenæringen bidrar med viktige arbeidsplasser, gir ønsket matproduksjon og gir stor verdiskapning til kommunen og samfunnet. Samtidig bidrar beitedyrene til å holde vegetasjonen nede og ivaretar det biologiske mangfoldet på våre utmarksbeiter».

Artikkelen fortsetter under bildet.

FELLINGSLAG: En del av jegerne som lette etter ulven i distriktet i sommer - og noen få av sauene den tok. Arkivbilde

FELLINGSLAG: En del av jegerne som lette etter ulven i distriktet i sommer - og noen få av sauene den tok. Arkivbilde Foto:

Gjorde veldig inntrykk

Det er Østre Toten kommune som har tatt initiativet til den felles henvendelsen.

– Sommerens hendelser satte oss i en ekstrem situasjon. For min kommune var det første gangen vi ble berørt av noe slikt, og saken gjorde et veldig stort inntrykk på meg. Jeg var selv med lokal beitenæring ut på søk, sier ordfører Guri Bråthen i en kommentar til Oppland Arbeiderblad.

Etter hennes initiativ overfor noen av de andre ordførerne, og et møte med disse, ble også de øvrige med på «oppropet».

– Temaet er ikke viktig for bare de kommunene som ble direkte berørt denne gangen, men også de omkringliggende, påpeker Bråthen.

Brevet til departementene ble sendt fredag.

– Vi er spente på svarene. Noe må gjøres med situasjonen, sier Bråthen til OA.

Artikkelen fortsetter under bildet.

INITIATIVTAKER: – Saken gjorde et veldig stort inntrykk på meg, sier Østre Toten-ordfører Guri Bråthen. Arkivbilde

INITIATIVTAKER: – Saken gjorde et veldig stort inntrykk på meg, sier Østre Toten-ordfører Guri Bråthen. Arkivbilde Foto:

Kompensasjon

Toppene i lokalpolitikken ikke bare ber om, men forlanger bedre rammebetingelser for næringen.

«Våre kommuner trenger beitedyr på utmarksbeite, og vi krever at overordnede myndigheter sikrer at denne næringen får trygge driftsvilkår. Det er derfor helt sentralt at Departementet gir beitenæringen full økonomisk kompensasjon for sine utlegg, som følge av ulveangrepene», heter det i brevet deres, som er sendt til både Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet.

I tillegg til stående fellingstillatelse, ønsker de kontinuerlig og rask tilgang til hundeekvipasjer.

«Sommerens skadefellingsforsøk viste at det var særdeles krevende å ta ut skadegjører. Dette blant annet på grunn av topografiens karakter, tett vegetasjon og vanskelig tilgang på ferske spor. Det rapporteres som positivt å bruke plotthunder som tiltak i aktiv skadefelling, men tilgangen på plotthunder har vært for dårlig», påpeker de.

Videre ønsker de at lønnen til især lederne i jaktlagene økes.

«Det er viktig å kunne tilby gode betingelser for skadefellingslaget, slik at de som privatpersoner ikke taper økonomisk», bemerker de.

Ulik tilnærming

De ti ordførerne gir også uttrykk for at byråkratiet lokalt bør samkjøres bedre.

«Fylkesmennene i henholdsvis Oppland og Akershus har hatt en ulik tilnærming i hva slags koordinerende rolle de har ut mot kommunene i rovviltforvaltningen. Dette har skapt noen unødvendige utfordringer på kommunikasjon og samhandling mellom fylkesgrensene», skriver de.

Ordførerne understreker at det er staten som har hovedansvar for uttak av skadegjørere.

«Rovviltnemndenes vedtatte kvoter på ulv må følges opp, slik at det tas ut tilstrekkelig antall ulv for å holde bestandsmålet lavt. Det er viktig for oss å presisere at dette ikke er et spørsmål om man er for eller mot ulv. Det er et spørsmål hvorvidt regjeringen og departementet forvalter og følger opp den politikken som er vedtatt av Stortinget», skriver de.

De ti har bedt om å få et møte med involverte departementer for å drøfte problemstillingene ansikt til ansikt.

Artikkeltags