Ulvedebatten er i gang igjen. Det nærmer seg lisensjakta og i tråd med det som snart vel er sedvane, fastsettes ikke kvotene før rett før jaktstart 1. januar. Det begynner også å bli en godt innarbeidet «tradisjon» at Rovdatas midlertidige ulvetellinger misbrukes til å skape et inntrykk av at vi nå er innenfor Stortingets bestandsmål. Dette får oppslag til tross for miljøsidens skyts i desember viser statistikken at vi hvert år har endt opp langt over bestandsmålet og med en ulvestamme som vokser kraftig.

NTNU har kartlagt «norsk» ulvs genetikk. Konklusjonen er at ulven vi nå har egentlig ikke hører til her. Den har «mest genetisk likhet» med ulv i sør-Finland. Den ulven som opprinnelig var i Norge, døde ut en gang på 60-tallet. Politikken vil med disse kjensgjerningene aldri få legitimitet hos de som lever med den og det er alvorlig.

Veksten i ulvebestanden i Norge er sterk. De midlertidige tellingene fra Rovdata viser allerede nå 9 ynglinger i norske eller norsk/svenske revir. Dagens ulvepolitikk er svært kostbar. Enkeltmennesker er overvåket, dømt og sonet fengselsstraffer, konfliktene er dype. Næringsutøvere har tapt sitt inntektsgrunnlag, friluftsliv og jakt berøres sterkt. Alt dette for en ulv som tilhører en av de mest livskraftige rovviltbestand vi har i verden. Realiteten er også at store deler av befolkningen er uberørt og ikke bryr seg, mens et lite mindretall dermed er pålagt belastninger som koster dem dyrt. Konflikten er lett å holde liv i på bekostning av det mindretall som faktisk har dette på kroppen.

Den øverste myndighet i KLD ignorerer tilsynelatende de politiske vedtak de er underlagt. I flere år på rad har vi endt opp godt over øvre grense på stortingsvedtatt bestandsmål. Rovdatas midlertidige telling viser at vi allerede nå tidlig i registreringssesongen kan slå fast at vi har 4–5 helnorske ynglinger og 4–5 grenseflokker som har ynglet. Erfaringene fra tidligere år er at det vil bli dokumentert flere, registreringene fortsetter til 1. mars 2022. Rovdata er åpne på det og det er flere pardannelser som fortsatt ikke er kartlagt. Har vi råd til å la et departement som åpenbart ignorerer politiske vedtak de er underlagt styre denne politikken? Tilliten til hele norsk forvaltning undergraves.

Til dette vil jo byråkratene i KLD svare at de er bundet av Bernkonvensjonen og norsk lov. Men, dersom Bernkonvensjonen hadde vært skrevet på en slik måte at den påtvinger land en miljøpolitikk som ikke har troverdighet eller legitimitet hos de som skal leve med den, ville den ha gått inn i historien som mislykket for lengst.

Det må nå være på tide å ta opp igjen en bred diskusjon om hva vi driver med i rovviltpolitikken. Mye tyder på at hvis ulv hadde sett ut som villsvin så ville den ikke stå på rødlista, men på svartelista. Politikken er bygget på sandgrunn. Den vil aldri få troverdighet hos de som lever med den.

1. januar 2022 starter lisensjakta innenfor sona. Avgjørelsen om rovviltnemndenes innstilling til uttak er i skrivende stund (22.12.) fortsatt ikke avklart. Kortsiktig tilsier ingenting nok en overstyring av nemndene, men at deres vedtak iverksettes. Langsiktig bør hele politikken opp til vurdering!