Gå til sidens hovedinnhold

Ulven er ikke det egentlige problemet

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ulven er et stort, flott og ikke minst et fascinerende dyr. Den er et rovdyr og har en kroppsbygning som er spesielt skapt til jakt og dreping. Det er ulvens naturlige levemåte.

Ulv er det mest intelligente av alle rovdyr, den er klokere enn en hund, og den har 25 prosent større hjerne. Bittet på en ulv er dobbelt så kraftig som på en schæferhund. Ulven har en spesiell evne til å innrette seg ved alle forhold, fra ørken til arktiske strøk.

«Matlista» til ulven er alt som er av kjøtt, den spiser også kadaver av døde dyr. Ulven er et potensielt faremoment, for alt levende. Medregnet mennesker. Dette er noe som ingen rovdyrvernere kan bortforklare.

Det er ikke ulven som er det egentlige store problemet med ulveforvaltningen, men at den har fått anledning til å etablere seg i visse soner (vernesoner). Dette begynte med et påbud fra EU at ulven skulle fredes og settes på rødlista for utryddingstruede dyr. Vi måtte for all del tro på dette. Da var det mange som kastet seg på lasset. Det var alle som var lydige mot påbudet. Enkelte så seg også en anledning til å hetse, harselere og sjikanere landbruket.

Romantikken var her viktig, det var så spennende å høre ulven ule (særlig ved måneskinn) og vite at den ruslet rundt i de store skogene. Da var det en opplevelse ved og gå lange turer, for da var en kanskje så heldig at man fikk se en ulv. Det er foreslått at det går an og begynne med ulvesafari. Vi måtte jo også tro at ulven ikke er farlig for mennesker. Det vil bli det samme som å spille russisk rulett. Vi måtte bevare ulven for den var så viktig for det biologiske mangfoldet.

De som vil bevare ulven i den norske naturen, vil jeg kalle for ulvevernere. De arbeider hele tida ut fra uttrykket «hensikten helliger middelet», men hensikten med å bevare ulven kan ikke rettferdiggjøre middelet. For å fremme sin politiske teori, har de fått god hjelp av et stort antall forskere, jurister og seriøse politikere.

Det ble også opprettet flere organisasjoner til støtte for denne politikken til ulvevernerne. Det har også vært en god støtte fra MVD, NOHA og til og med fra WWF. Ulveverneres taktikk er at de skal ikke svare på innlegg eller spørsmål angående sin politikk eller sine teorier, det skal ties i hjel.

Det er også blitt slik at ingen skal si noe imot ulvevernere, for det har «gått ut på dato», og hva med janteloven? Vi er så heldige at vi ennå har ytringsfrihet i Norge, og den skal vi benytte.

Ulveforvaltningen vil at det skal være ulv og husdyr i samme område, bare vi får til de rette tiltakene, som kan være gjeting, vokterhunder eller elektriske strømgjerder. Kan noen forklare hvordan dette skal foregå i praksis og hvordan det skal dekkes økonomisk?

En sameksistens mellom husdyr og ulv er helt umulig, en kan ikke forandre på ulvens naturlige levemåte. Hva angår den evigvarende ulveforvaltningen har jeg nevnt tidligere, utopi – dystopi.

Vi skal hele tida tro ulveverneres teorier og påstander, det mest usannsynlige er å tro at ulven er utryddingstruet og at den ikke er farlig for mennesker. Det er et gammelt uttrykk som sier: «Enhver blir salig i sin tro», derfor kan alle ulvevernere leve salige i hele sin levetid. En kan slå fast at det er ikke denne utsatte finsk-russiske ulven som er det store problemet, men det er verningen av denne.

Kommentarer til denne saken