Ujevn kjønnsbalanse i kommunestyrene

MENN: – I en del kommunestyrer i Innlandet er flertallet av menn stort, skriver direktøren for Likestillingssenteret.

MENN: – I en del kommunestyrer i Innlandet er flertallet av menn stort, skriver direktøren for Likestillingssenteret. Foto:

Av
DEL

MeningerBare seks av 46 kommuner i det nye Innlandet fylke har flere kvinner enn menn i kommunestyret etter valget. 18 kommuner har mindre enn 40 prosent av menn eller kvinner representert

Likestillingssenteret mener mangfold i politikken handler om både rettferdighet og nytte. For det første er like muligheter til makt og innflytelse for kvinner og menn et mål i seg selv. Likestilling er en grunnleggende verdi i det norske samfunnet. Et mangfold i politikken kan dessuten ha en betydning for politikken som føres. Vi tror at ulik bakgrunn preger oss som beslutningstakere, og at et kommunestyre preget av et mangfold av representanter vil være bedre rustet til å utforme politikk for en mangfoldig befolkning.

Det er et mål å ha minst 40 prosent representasjon av menn og kvinner i folkevalgte organer. Det må sies å være et moderat mål, fordi det i praksis betyr at det må være 40 prosent kvinner representert. Utfordringen er å få kvinnerepresentasjonen opp. Kun helt unntaksvis er det slik at menn har færre enn 40 prosent av plassene i kommunestyret.

I 17 av 46 kommuner i Innlandet er kvinneandelen lavere enn 40 prosent.

Kun i Grue kommune er andelen menn lavere enn 40 prosent.

I gjennomsnitt har de 46 kommunene i Innlandet en kvinne­representasjon på 42 prosent. Men i en del kommunestyrer er flertallet av menn stort. I Tynset er bare fem av 27 innvalgte representanter kvinner.

Innlandet fylke består av mange små kommuner, som har fra 15 til 47 representanter. 20 kommuner har under 20 medlemmer i kommunestyret. Hvordan partiene nominerer sine kandidater får stor betydning, og det skal ikke mange ekstrastemmer og slengere til før rekkefølgen på de som velges inn blir endret.

Seks kommuner har kvinneflertall. Det er Hamar, Elverum, Sør-Odal, Grue, Lillehammer og Øystre Slidre.

Grue skiller seg ut som den eneste kommunen i Innlandet som har et kvinneovervekt på mer enn ett medlem i kommunestyret. Velgerne har gjennom å endre stemmesedlene ved å gi ekstrastemmer og slengere, styrket kvinneflertallet i kommunestyret. Om velgerne ikke hadde hatt anledning til å endre på stemmesedlene, ville det fortsatt ha blitt kvinneflertall i Grue. Grue er også den eneste kommunen i Innlandet hvor menn ikke er representert med minst 40 prosent.

Det ble også kvinneflertall i Hamar kommune. Det sørget velgerne for. Det største partiet, By- og bygdelista (BBL), har fått valgt inn 14 medlemmer i det nye kommunestyret. Ni av dem er kvinner. Uten ekstrastemmer og slengere til kvinner, ville det ikke blitt kvinneflertall i Hamar. BBL hadde nominert sju kvinner og sju menn på de første 14 plassene på sin liste. Arbeiderpartiets representanter består av fem kvinner og fire menn. Også her ble det endringer, men det endret ikke kjønnsbalansen.

I motsatt ende finner vi Tynset. Her finner vi bare fem kvinner i et kommunestyre som består av 27 medlemmer. Det utgjør bare 19 prosent av medlemmene. Bare to partier er representert med kvinner i kommunestyret. Senterpartiet er det klart største partiet med 14 representanter. Av dem er bare tre kvinner. Velgerne har i alt skjøvet fire kvinner ut av kommunestyret til fordel for menn. Men selv uten tilleggsstemmer til menn, ville det bare vært ⅓ kvinner i kommunestyret i Tynset. Kjønnsbalanse har ikke vært prioritert i nominasjonen i de fleste partiene.

Eksemplene Hamar, Grue og Tynset viser to ting: At velgerne har makt til å endre kjønnssammensetningen i kommunestyret, og at hvordan partiene nominerer likevel er viktig. Med god kjønnsfordeling på listene, er det mer sannsynlig at det blir en god fordeling i det valgte kommunestyret.

Likestillingssenteret har undersøkt kjønnssammensetningen i kommunestyrene og sett på om det finnes representanter med ikke-norsk etnisk bakgrunn. I et flertall av kommunene har alle representanter norsk etnisk opprinnelse.

Vi har ikke undersøkt representantenes kjønnsuttrykk, alder eller funksjonsevne. Vi vet ikke noe om seksuell orientering, om de har barn, er eneforsørgere, hvilket yrke de har, om de er født og oppvokst i kommunen, eller om de kommer fra et annet sted. Vi vet ikke hvem som er nye i kommunestyret, og hvem som har sittet der i mange år. Kjønn er bare én av mange faktorer som kan være med på å påvirke politikken.

Ikke bare kjønn, men alltid kjønn, sier vi på Likestillingssenteret. Vår gjennomgang viser at vi må bli enda mer bevisste ved neste valg. Dette gjelder både for partiene og for oss velgere: Det største ansvaret ligger hos nominasjonskomiteene. Men velgerne har også makt til å gjøre endringer. Det er ikke så svart-hvitt at velgere alltid stemmer ut kvinner. Tendensen er likevel at endringer på stemmesedlene oftere er til gunst for menn enn for kvinner. Kanskje er det også ved valg slik Helene Uri dokumenterer i sin bok «Hvem sa hva?»: Menn stemmer på menn, kvinner stemmer på menn og kvinner.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags