Det er svært skuffende – og helt uforståelig – at Arbeiderpartiet er blitt en propp i saken om å få etablert medisinutdanning ved NTNU på Gjøvik.

Å si nei til desentraliserte medisinstudenter er samtidig å si nei til svært tiltrengte leger for fremtiden. Den risikoen forstår jeg ikke Arbeiderpartiet vil ta. Dersom vi skal følge Grimstadutvalgets konklusjoner vil de opprette 440 nye studieplasser på medisin i Norge. Utvalget var helt klare på at universitetene, for å oppnå dette, må øke bruken av desentraliserte studiemodeller. I tillegg mente utvalget at leger må ha mer praksis i kommunehelsetjenesten.

Helsepersonellutvalget, som har vurdert behovet for ansatte i helsesektoren, viser til en studie fra Abelsen med flere. Den konkluderte med at det å dreie innsats i utdanningen mot utvikling av kunnskap, ferdigheter og undervisningsarenaer som gjør leger kompetente til å jobbe i distrikt, har betydning for rekruttering av leger til distrikt. De mener at desentralisert utdanning kan gi større tilfang av leger til distrikt. I tillegg kan mer kunnskap om legemangelen i distrikt, mer praksisnær læring i distrikt og studieplaner med distriktrelevant læringsutbytte bidra ytterligere.

Med basis i de helseutdanningene og det sterke helsefaglige miljøet vi allerede har på Gjøvik, vil en medisinutdanning være en naturlig forlengelse av dette arbeidet.

Samtidig, skal vi tro OAs reportasje fra landsmøtet, mener Arbeiderpartiet vi skal holde fast i den gamle anakronismen om at det er universitetene og ikke politikerne som skal styre utdanningstilbudet vi får i landet. For det er nettopp det som skjer når man ikke åpner opp for at NTNU skal ha en legeutdanning utenfor Midt-Norge, og at det er Universitetet i Oslo som skal legge premissene for Helse Sør-Øst og Sykehuset Innlandet. Den prekære mangelen på helsepersonell vi får i framtida fordrer mer politisk styring framover, ikke mindre.

NTNU utdanner i dag både sykepleiere, ambulansearbeidere, ergoterapeuter og radiografer. I tillegg har de omfattende videreutdanninger innenfor flere studieprogram for helsepersonell. De vil gjerne Sykehuset Innlandet ha. Men Universitetet i Oslo har ikke vært interessert i denne typen utdanninger. Men nå har de plutselig fått en rørende omtanke for desentralisert legeutdanning. Det står ikke til troende. Det gjør derimot NTNUs ønske, for dette har de gjort i mange år.

En medisinutdanning på Gjøvik vil derfor være en naturlig forlengelse av vårt store kompetansemiljø på Gjøvik. Og en medisinutdanning vil være starten på at vi også kan tiltrekke oss andre desentraliserte, tunge utdanninger.

Tittelen på helsepersonellkommisjonens rapport «Tid for handling». For Arbeiderpartiet er det tid for å sitte stille i båten. Forstå det den som kan.