Gå til sidens hovedinnhold

Uaktuelt med egenandel i sykelønn under korona

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Et ordnet arbeidsliv er til beste for alle parter i et samfunn. Derfor kjemper også Venstre om faste og trygge stillinger. Vi trenger sterke fagforeninger og vår fremste utfordring er å sørge for at det skapes flere jobber, så flere får en jobb å gå til. Venstre ønsker et godt sikkerhetsnett for alle, derfor har vi fått gjennomslag for bedre ordninger for selvstendig næringsdrivende. Samtidig mener Venstre at barna våre også fortjener en velferdsstat med gode skoler, universelt helsetilbud og et godt sikkerhetsnett. Men da må vi tørre å tenke nytt.

Fremover vil det bli langt færre arbeidstakere per person som trenger hjelp fra det offentlige. Oljeinntektene vil minske. Venstre vil derfor vurdere en moderat egenandel i sykelønnsordningen. Men ikke så lenge pandemien pågår. Under en pandemi lager vi ekstra lover, regler og velferdsordninger som sørger for at folk holder seg hjemme hvis de har det minste forkjølelsessymptom. Venstre og regjeringen har stilt opp med milliarder til arbeidstakere og bedrifter under pandemien, med støtte fra Stortinget. Slik må og skal det være. Under koronapandemien vil det være uansvarlig og farlig å gi folk med rennende nese en ekstra grunn til å gå på jobb. Det er uaktuelt å se på egenandeler i sykelønnsordninga nå. Men det er ikke normalen, og vi skal tilbake til hverdagen.

Norge har en av verdens beste sykelønnsordninger – for folk som er syke en kort periode. Er du syk opp til ett år, får du hele lønna utbetalt. Avstanden er stor til de som er langtidssyke og uføre. De må leve på 66 prosent av tidligere lønn. Slik velferdsordningene er i dag, er satsene for ulike. Langtidssyke og uføre er taperne, mens korttidssyke mottar full lønn.

Venstre mener en sterk velferdsstat er avgjørende for et trygt arbeidsliv, og for at alle skal få frihet og like muligheter. Alle skal ha råd til å bli syke. Men det er urettferdig at noen typer sykdom – de som varer lengst og gjerne er mest alvorlige – kompenseres mye dårligere for enn andre. Det er også et paradoks at vi har en av verdens beste sykelønnsordninger, samtidig som vi har ett av verdens høyeste sykefravær. Sannsynligvis er ikke nordmenn noe sykere enn svensker. Men vi har dårligere insentiver for å gå på jobb. Det må vi snu på, slik at også sykefraværet går ned. Derfor mener Venstre at vi – når pandemien er over – bør vurdere å innføre en moderat egenandel i sykelønnsordninga. Dette har vi stått for siden 2013 og ikke noe vi har funnet på nå i en pandemi. Sverige endret for øvrig sine ordninger 11. mars 2020 og har i pandemien også hatt 100 % sykelønn fra første dag. Samtidig vil vi vurdere å redusere arbeidsgiverperioden mot at arbeidsgiver betaler en liten andel etter at den er over. Dermed blir insentivene til å få langtidssyke tilbake i arbeid bedre, både fra arbeidsgivers og arbeidstakers side. Koronapandemien har også vist oss at gründere, frilansere og selvstendig næringsdrivende har vært særlig utsatte. Venstre vil innføre permanent inntektssikringsordning for dem, etter modell fra den midlertidige

kompensasjonsordningen vi har hatt det siste året.

Vi er nødt til å kunne ta en ryddig og fordomsfri debatt om velferdsordningene våre. Det har aldri vært brukt mer penger på velferd i Norge. Det er på mange vis bra. Vi skal utjevne forskjeller, hjelpe dem som havner utenfor og sørge for like muligheter. Men regnestykket går ikke opp. Framover er vi færre i arbeid og flere som trenger pleie. Oljefondet vil ikke vokse like raskt. Vi kan ikke fortsette veksten i velferdsutgifter. Fordi det vil ramme barna og barnebarna våre.

Det må være lov å diskutere politikk som vil gjelde etter pandemien, uten å bli møtt med stråmenn. Dersom vi velger å ikke gjøre noe for å sikre en bærekraftig velferdsstat, havner regninga hos barna våre. Og den går i minus.

Kommentarer til denne saken