Forhandlingssjef i KS, Tor Arne Gangsø, beskylder 124 lokallagsledere i Utdanningsforbundet for å framsette usaklig og uriktig kritikk av KS i en kronikk publisert 12. mars i flere aviser. I kronikken viser vi til at det er bred enighet om at koronaskolen har medført mye ekstraarbeid. Det kan faktisk se ut som også Gangsø er enig i dette, og han nevner at dette gjelder mange arbeidstakergrupper i kommunesektoren. Han nevner imidlertid ikke at forskjellen på ansatte i skolen og disse andre gruppene er at de ansatte i skolen ikke har fått betalt overtidsgodtgjøring for ekstraarbeidet.

Gangsø og KS synes imidlertid å mene at mye av dette ekstraarbeidet i skolen kunne vært unngått. Det er vanskelig å tolke de ulike skrivene til KS på annen måte når de bruker mye plass på å vise til arbeidsmiljølovens bestemmelser om at arbeidsgiver skal passe på at arbeidstakerne ikke må overbelastes. Spørsmålet gjenstår: Mener KS at skolen under pandemien kunne vært drevet uten ekstra innsats fra lærerne knyttet til elevene de har ansvar for?

Hvis svaret er nei, skulle lærerne ha latt være å sette i gang med digital skole og alt som fulgte med av stadige endringer av opplæringens organisering, inntil de hadde inngått en avtale med lokal arbeidsgiver om at dette ekstraarbeidet var å anse som pålagt? Alle som har det minste kjennskap til arbeidet i skolen og til lærernes ansvarsfølelse for å gi elevene et best mulig tilbud, skjønner hvor meningsløs en slik framgangsmåte ville ha framstått.

Gangsø fortsetter å gråte krokodilletårer for lærerne ved å vise til at det vil være spesielt uheldig å pålegge lærerne ekstra arbeid når de har et så komprimert arbeidsår. I stedet for å pålegge lærere overtid, bør man sette inn vikarer, mener han. Sett i forhold til undersøkelser Utdanningsforbundet har fått gjennomført, og som viser at skolene verken hadde budsjett til å sette inn vikarer eller betale overtid, blir en slik påstand meningsløs. Mange skoleledere meldte også at de ikke fikk anledning til å gå ut over vedtatt budsjett for å dekke ekstraordinære utgifter knyttet til pandemien.

Lærernes årsverk består av to ulike deler, den tiden som styres av arbeidsgiver og den delen som lærerne selv disponerer. Begge deler kan fordeles fleksibelt gjennom arbeidsåret. Det betyr at selv om lærernes arbeid utgjør i gjennomsnitt cirka 43 timer i uka i arbeidsåret, er det ikke noe krav om at man har arbeidet så mange timer før ekstra arbeid gir rett til overtidsbetaling. Det er ekstra oppgaver og vurderingen av hvor mye tid som trengs for å løse disse, som gir rett til overtidsbetaling.

Faktum i denne saken er at KS har avvist å inngå en midlertidig avtale som kunne gjøre det enklere å identifisere hvilke ekstra arbeidsoppgaver lærerne har måttet utføre under pandemien. KS viser til at de ikke har fullmakt til å inngå en slik avtale. Nei vel. Har KS søkt å skaffe seg en slik fullmakt i styret eller hos medlemmene?

Hvis svaret på dette spørsmålet er nei, er det vanskelig å ikke gjenta påstanden om at KS gjennom sine råd til medlemmene og ved å nekte å forhandle om en sentral midlertidig avtale, aktivt søker å forhindre at lærerne skal få betalt for den store ekstra innsatsen som er lagt ned under pandemien.