– De har ingen sted å flykte

BARNEPASSER: Mathias Engebakken fra Fluberg hadde god kontakt med barna i leiren. Nå håper han              mange vil være med å støtte årets TV-aksjon, som blant annet støtter kjøp av medisinsk utstyr til Sør-Sudan. Foto: Privat

BARNEPASSER: Mathias Engebakken fra Fluberg hadde god kontakt med barna i leiren. Nå håper han mange vil være med å støtte årets TV-aksjon, som blant annet støtter kjøp av medisinsk utstyr til Sør-Sudan. Foto: Privat

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Mathias Engebakken har hatt litt vanskelig for å ta inn over seg det vi i det daglige oppfatter som kriser her hjemme.

I oktober i fjor kom han hjem fra et års polititjeneste i Sør-Sudan. Et år der han var omgitt av mennesker i den ytterste nød.

– De hadde ingenting, og det lille de hadde, måtte de rømme fra, sier han.

Mathias Engebakken fra Fluberg er nestleder i ordensavdelingen i ved Gjøvik politistasjon. Han skal snart inn i rollen som regionslensmann i Valdres.

Byen var tom for folk

Engebakken har ikke noe problem med å stille seg helhjertet bak årets TV-aksjon. Et av de områdene Røde Kors skal forsyne med blant annet medisinsk utstyr er nettopp Sør-Sudan, der borgerkrigen fortsatt raser.

– Da vi reiste ned i 2014 skulle de norske politibetjentene drive med opplæring av lokalt politi, men da hadde alt borgerkrigen begynt, sier politiførstebetjenten.

Det lille de hadde, måtte de rømme fra

Mathias Engebakken

Han ble dermed med i en internasjonal politistyrke i en FN-leir ved byen Malakal.

– Det bodde ingen i byen lenger. Nesten alle innbyggerne hadde rømt, men de kunne ikke flykte noen steder. De dro til FN-leiren like ved og FN måtte slippe dem inn, sier politimannen.

Det var rundt 30.000 flyktninger i leiren da han kom og nesten det dobbelte da han dro. Rundt leiren fortsatte borgerkrigen å rase og herredømmet over byen Malakal skiftet mellom regjeringsstyrker og opprørere fire ganger på det året han var der.

I bunkers

Den eneste farbare veien i området var veien fra leiren til flyplassen. Og hver gang forsyninger og personell skulle ut eller inn måtte det forhandles med både regjeringsstyrkene og opprørere.

– Det hendte de sa nei, og da fikk vi ingen forsyninger på uker, sier Engebakken.

Krigshandlingene rundt leiren gjorde at FN-personellet flere ganger måtte søke ly i bunkere, mot kuleregnet. Flyktninger søkte ly i grøfter og liknende.

TV-AKSJONEN I DAG

Årets mottaker av pengene som samles inn er Røde kors.

De skal bruke pengene på ofre for krig og konflikt over hele verden.

Pengene skal gå til å gi livsviktig hjelp til mer enn ti milloner mennesker.

– Etter at kampene var over måtte vi ut og hente folk til det provisoriske sykehuset, sier Engebakken.

Og oppe i dette skulle altså Engebakken og kollegaene drive politiarbeid og håndheve en viss form for orden.

– Det fantes ingen lover, så vi måtte lage egne lover og hadde også et fengsel der folk satt for ulike forbrytelser, sier Engebakken.

TELTLEIR: Flyktningene bor i telt de lager med presenninger.

TELTLEIR: Flyktningene bor i telt de lager med presenninger.

Forsøk på normalt liv

Men til tross for det ekstremt vanskelige livet for dem som bodde i leiren opplevde han sudanerne som veldig gjestfrie.

– Det lille de hadde ville de dele, det var vanvittig gjestfrie, sier han.

Dessuten var barna lite vant til voksne som lekte med dem. Han har selv tre barn og de første dagene lekte og tullet han med barna i leiren.

– Slik jeg gjør hjemme, sier Engebakken.

Jeg er veldig glad for at Røde Kors og Sør-Sudan er med på årets TV-aksjon. Jeg håper mange vil bidra

Mathias Engebakken

Men det måtte han slutte med, raskt hadde han 100 barn rundt seg hele tiden og fikk ikke gjort jobben sin.

Han forteller også om provisoriske antennesystemer som ga dem signaler fra Premier League og da gikk ofte den fotballinteresserte politimannen og så kamper med boboerne i leiren.

– Det var tette i tett med folk i teltet med TV-en, men alle insisterte på at jeg skulle stå foran og ha den beste plassen, minnes Engebakken.

Gode minner

Han har mange minner og gode opplevelser med mennesker med seg, men mest av alt har han fått et større vidsyn om hva mange står i av elendighet. Litt vanskelig blir det jo da å forholde seg til det som kan synes som bagatellmessige problemer vi opplever her i Norge, men som vi også vil ha politiets hjelp til å ordne opp i. Kanskje dette nok har blitt nevnt til barna når de kommer med sine problemer også, uten at Engebakken kommer med noen eksempler.

– Vi er oss selv nærmest, og våre egne problemer oppfatter vi som de viktigste for oss selv. Jeg er veldig glad for at Røde Kors og Sør-Sudan er med på årets TV-aksjon. Jeg håper mange vil bidra, sier Mathias Engebakken.

Artikkeltags