Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det har spredd seg en feiloppfatning om at kriserammede bedrifter som trenger akutt pengehjelp ikke får utbetalt før i februar. Det stemmer ikke.
Bedrifter som har papirene i orden, vil få pengene raskt inn på konto når den nye kompensasjonsordningen åpner 18. januar kl 08. Tusenvis av norske bedrifter kan få raske utbetalinger kun få dager etter at ordningen åpner for søknader.
Kompensasjonsordningen er et av de viktigste tiltakene regjeringen har satt inn for å hjelpe de mange bedriftene som har måtte redusere aktiviteten sin som følge av korona-pandemien. Ordningen dekker en betydelig andel av faste unngåelige kostnader, og skal være rettferdig og relevant for bedriftene. I den nye ordningen, utviklet av Brønnøysundregistrene, skal kontrollen fra revisorer og regnskapsfører gjøres i forkant. Dette bidrar til å redusere risikoen for misbruk, og justere omfanget av tilbakebetalinger i etterkant.
Skatteetatens kompensasjonsordning fra april i år ble satt opp på svært kort tid, og var kun ment for å vare noen få måneder. Den nye ordningen i Brønnøysundregistrene vil ligne på den gamle ordningen rent innholdsmessig, men nå gjøres et grundig stykke arbeid slik at ordningen blir robust og kan vare så lenge som det er nødvendig. Regjeringen har fått kritikk for at arbeidet har gått for tregt. Men vi startet allerede opp i august med å jobbe frem en ny kompensasjonsordning for reiselivsnæringen, som senere ble utvidet til å skulle gjelde for hele næringslivet da smitten tok seg opp igjen på høsten. Vi har jobbet på spreng i hele år for å få på plass krisepakker og ordninger for næringslivet. Jeg skulle veldig gjerne ønske at vi kunne hatt en løsning på plass allerede nå, men vi må følge lover og regler, og vi må ha en sikker og digitalisert løsning, som forhindrer misbruk og gir automatiserte utbetalinger på en rask og effektiv måte. Nå er det bare uker igjen til vi er i mål, så mitt budskap til bedriftene er «hold ut, vi nærmer oss nå».
Målet med regjeringens krisepakker har vært å gi nødhjelp til flest mulig levedyktige bedrifter, slik at de kommer seg gjennom krisen, og slik at de vil fortsette å skape verdier og arbeidsplasser i årene fremover. Men det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen videre, og bedrifter som tidligere har hatt sunn drift, kan måtte stå i svært krevende situasjoner også fremover. Derfor har regjeringen utvidet den såkalte lånegarantiordningen, som gjør skal gjøre det lettere for bedrifter i en akutt likviditetskrise å få lån. Vi har også utsatt innbetalinger av skatter og avgifter til 28. februar 2021, altså til etter at ordningen er på plass.
2020 har vært et beinhardt år for norske bedrifter og norsk økonomi, og regjeringen har derfor brukt 131 milliarder kroner på økonomiske krisepakker. 67 milliarder har gått til tiltak overfor bedriftene, for å hjelpe kafeer, hoteller og butikker, slik at de kan komme seg gjennom krisen.
Opposisjonen har hevdet at det er mulig å opprette en ny, kortsiktig kriseordning for bedriftene før jul, som Innovasjon Norge eller GIEK kan forvalte. Vi har gjort en gjennomgang som viser at det rett og slett ikke er praktisk mulig å gjennomføre på så kort tid. Ingen av de to har systemer til å håndtere en så omfattende ordning i dag, og en støtteordning må dessuten ha lovverket på plass og godkjennes av ESA. Det er dessverre ikke mulig før nyttår.
Det viktigste bedriftene kan gjøre nå er bruke bruk tiden godt frem mot jul. Nettsiden kompensasjonsordning.no vil oppdateres med informasjon i tiden framover, og 4. januar åpner Brønnøysundregistrene en bemannet veiledningstjeneste. Ta kontakt med revisor eller regnskapsfører for å starte forberedelsene. Sender du inn søknaden så fort portalen åpner og kvalifiserer din bedrift til å motta støtte, vil du ha pengene på konto etter få virkedager.