Trist som faen

TID: - Mørket kommer ikke når det passer, og når du har tid. Eller periodene det er rolig på legevakta. Eller den dagen du har møte med behandleren din, skriver artikkelforfatteren.

TID: - Mørket kommer ikke når det passer, og når du har tid. Eller periodene det er rolig på legevakta. Eller den dagen du har møte med behandleren din, skriver artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

MeningerFamlende i et mørke ingen ser.

Ingen vil se.

Ingen orker å se.


Si ifra hvis du ikke har det bra, er oppfordringen nå om dagen.

Det er alltid noen som bryr seg, sies det også.

Å bry seg kan være så mangt.

Å sitte i et sosialt lag, på jobben eller i godstolen hjemme og snakke ned andres fargerike personlighet eller synse om andres smertefulle mørke og hva de bør gjøre, er IKKE å bry seg!


Skal vi bry oss, slik at det hjelper,

må vi orke å høre, tørre å se,

må vi ta oss tid og tåle den andres smerte.

Og klare være i den smerten uten å gå inn i den.

Klarer du å bare være.

Lytte.

Høre, da kan du hjelpe.


Trist som faen.

Har du tid i ettermiddag? Du skal på trening, jeg forstår det, men ...

Hva med lørdag kveld ... Du skal på fest med venner, jeg forstår det, men ...

1. juledag da? – Du venter mange middagsgjester, jeg forstår det, men ...


Legevakta har vel tid.

– Ta kontakt med fastlegen din i morgen, ikke noe vi får gjort her i natt. Jeg forstår det, men ...

Fastlegen tar deg imot på dagtid, når det er akutt.

– Resept på noen piller og en henvisning til DPS. Takk. Jeg forstår, men ...


Hjemmesykepleien da.

– Har du vedtak? Ikke det, nei da må du søke først.

Ok, jeg forstår det, men ...

– Du har vedtak? Ser du har vedtak på en time hver fjortende dag, så i neste uke, har du en time.

Jeg forstår det, men ...


Mørket kommer ikke når det passer, og når du har tid.

Eller periodene det er rolig på legevakta.

Eller den dagen du har møte med behandleren din

Depresjonens mørke er som en kreftsvulst, den kan ikke vente.

Da vokser den, og tar liv.

Det er ikke ofte du kan se dette mørket hos den andre, og lyset i øynene er det siste som slukkes ...


Psykisk smerte tar mange hundre liv hvert år.

Men aldri når det passer i en kalender.

Mange kunne vært reddet med kun tid, omsorg og varme.


ikke tro at du vet hvem som sliter i dette altoppslukende mørket, de skjuler det, for de vil beskytte alle de er glad i.

Ikke tro at den som sliter skal si det uoppfordret til deg, det gjør de sjelden, og ikke tro at det handler om deg, for mørket har ingen venner.

til deg som bryr deg;

Ikke vent til i morgen Ikke vent til du har plass i kalenderen Ikke vent med å spørre, hvordan har du det.

Ta deg tid til, hvis svaret er, «trist som faen» Ikke vent til mørket har tatt helt over, da vil du ikke bli tatt imot.

Gi meg av din tid mens jeg lever.

Blomster kan jeg få når jeg dør.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags