Det ville seg ikke for Mjøsas flytende museum i år heller. Bare dager etter at Skibladner var friskmeldt fra forsommerens skovlehavari, smalt det igjen i maskindeler som ikke akkurat er lagervare 166 år etter skipet ble satt i fart. På fødselsdagen må AS Oplandske Dampskibsselskap derfor innse at sesongen er over uten at selskapet får mulighet til å balansere de uforutsette millionutgiftene til reparasjoner med å gjenta fjorårets gode passasjertall.

Alle vet hva det betyr. Atter en gang må eieren og venneforeningen skrape på døra til kommuner, fylkeskommune, kulturdepartement og Riksantikvar i håp om å få dekket utgiftene til å holde det høyt skattede kulturminnet flytende.

Les også

Skibladnerhavariet: – Her gikk det galt denne gangen

Det har vært en evig kamp å finansiere nødvendig vedlikehold og kostbare reparasjoner. Siste gang Oplandske Dampskibsselskap ga aksjeutbytte, var faktisk tilbake i 1926. Den gang var Skibladner en del av kollektivtilbudet. Det var noen år der tog til Eidsvoll og dampskip over Mjøsa var del av av den raskeste vegen fra Oslo til Bergen, via Valdres og Lærdal. På slutten av 1800-tallet bidro dette til en god vekstperiode for hele Mjøsas omland. I dag er det jo litt annerledes.

Når Skibladner strever, går søknadene til kommuner som også for en stor del sliter med økonomien og utsiktene. Slik vil konkurransen bli stadig tøffere mellom gode tiltak og tilbud som fordrer kommunal støtte. Det diskuteres i kommentarfeltene om det skal være en høyt prioritert kommunal oppgave å holde et fredet fartøy i sommerdrift.

Les også

Hva vet du om Skibladner? Test deg i quizen

Kommunene har da også tidligere i år bedt kulturministeren om å øke den årlige støtten til Skibladner fra 2,8 til fem millioner kroner. Over tid vil det å kunne budsjettere med større, stabil støtte, kunne dempe noe av det økonomiske stresset som oppstår hver gang noe uforutsett oppstår.

Skibladner trenger at staten gir museet en økonomisk buffer som står i stil med den status kulturminnemyndighetene har gitt skipet, gjennom fredning som et internasjonalt teknisk kulturminne.