Det henger ikke på greip når det tidligere styremedlemmet i Helse Sør-Øst, Olaf Dobloug i sitt leserinnlegg sier at sykehusutredningen har pågått lenge nok og i samme innlegg tar til orde for å utrede enda mer, slik at 0+ blir å foretrekke.

Det er på sin plass å minne om grunnlaget for at Sykehuset Innlandet HF i sin tid vedtok å utrede ny sykehusstruktur. Vi blir stadig eldre, flere blir syke og flere får behov for hjelp i spesialisthelsetjenesten. Medisinsk utvikling bidrar til at mange lever lengre med sine sykdommer.

For å sikre tilstrekkelig store fagmiljøer har SIHF fått en økende funksjonsfordeling mellom sykehusene og ingen sykehus har lengre «et komplett tilbud». Pasienttransport mellom sykehus og oppmøter på flere sykehus i et pasientforløp er vanlig. Tross funksjonsfordeling er mange fagmiljøer fortsatt små og sårbare, sykefravær kan raskt få betydning for drift. Innenfor budsjettene er det heller ikke rom for tilstrekkelig oppdatering og vedlikehold for å oppgradere sykehusene som funksjonelle til å møte morgendagens behov.

I konseptfasen har Mjøssykehuset og 0+ blitt sammenlignet etter 8 evalueringskriterier. For de 5 punktene som omhandler medisinskfaglige forhold mener et stort flertall av fagmiljøer og ledere at Mjøssykehuset kommer best ut.

Fagrapporten for det bygningsmessige peker på Mjøssykehusmodellen. Klimamessig vurderer fagrapporten det jevnere mellom alternativene, men at Mjøssykehuset over år vil bidra til mindre CO₂-utslipp. Om regional utvikling sier Asplan Viak i sin supplerende samfunnsanalyse at Mjøssykehuset vil svekke Innlandet, dette i strid med konklusjon fra de to tidligere samfunnsanalysene og i utakt med Innlandet fylkeskommune.

Dobloug viser til Hurdalsplattformen for å rettferdiggjøre sin påstand om at 0+ ikke er tilstrekkelig utredet. Ordlyden i erklæringen er «Sørge for at «null-pluss»-alternativet for Innlandet sykehus utredes fullt ut». Her står ingenting om å utredet det «som et reelt alternativ med utviklingsmuligheter». 0+ er grundig utredet med tomteanalyser og kostnader for erstatningssykehus på Hamar. Mange hevder utredningen av 0+ allerede har gått langt lengre enn normalt for et nullalternativ, ettersom det har vært gitt åpning for betydelig endring av virksomhetsinnhold i Div Hamar/Elverum.

Dobloug viser liten forståelse for sykehusdriften i SIHF. Han ønsker utredning av «nødvendig driftseffektivisering og samlokalisering også for Gjøvik og Lillehammer». I mandatet er det gitt åpning for å endre virksomhetsinnholdet i Div Hamar/Elverum. I utregningen er derfor det meste av akuttfunksjoner i 0+ etter ønske samlet på Sanderud, mens Elverum beholder akutt indremedisin og elektiv virksomhet.

Nå mener Dobloug tilsynelatende at Div Gjøvik/Lillehammer skal endre sitt virksomhetsinnhold i retning av hva Hamar/Elverum ønsker seg bort ifra.

Det er vesentlige forskjeller mellom Div Gjøvik/Lillehammer og Div Hamar/Elverum både når det gjelder avstander, geografi, demografi og opptaksområder. Det fremheves at Hamar/Elverum har «ett velfungerende sykehus med en lang sykehuskorridor». Denne «sykehuskorridoren» ville blitt nesten fem mil lang i gamle Oppland, og ganske sikkert vil kun ett av sykehusene (sannsynligvis Lillehammer) bestå med akuttfunksjoner.

Det henger ikke på greip når en så erfaren prosjektleder og byggveteran tilsynelatende kun bekymrer seg for økte byggekostnader i Mjøssykehusmodellen. I 0+ skal det fortsatt bygges et nytt sykehus. De øvrige trenger nødvendig oppgradering og vedlikehold for i sum litt i overkant av 10 mrd. kroner, i tillegg til byggekostnadene for erstatningssykehuset på Sanderud. Kostnadsøkningen vil åpenbart også gjelde for 0+. Den økonomisk bekymringen må da også må gjelde her, spesielt sett i lys av de økte estimerte driftskostnadene i 0+ sammenlignet med Mjøssykehusmodellen

Dobloug hevder at den supplerende samfunnsanalysen konkluderer med lettere rekruttering til 0+. Samfunnsanalysen peker på at samling til større fagmiljøer vil være rekrutterende i seg selv, spesielt for de mer spesialiserte faggruppene. Samtidig kan den noe lengre reiseveien virke negativt for de mindre spesialiserte faggruppene. Vurderingen til de fleste fagmiljøer og ledere i SIHF er imidlertid at Mjøssykehusmodellen vil rekruttere best. Egentlig burde vel det tillegges betydelig vekt? Man må også ta høyde for at en desentralisert legeutdanning i Innlandet vil være langt mer sannsynlig med Mjøssykehusmodellen. Det vil også bety at vi får flere helhetlige utdanningsforløp i Innlandet, begge faktorer som vil være av stor betydning for fremtidig legerekruttering.

For meg er det uforståelig at en videre utredning av 0+ skal få dette alternativet til å komme best ut, slik Dobloug hevder. Det er tross alt å få en bedre spesialisthelsetjeneste i fremtiden vi ønsker oss, og utredningen har vist klare fordeler ved Mjøssykehusmodellen med hovedsykehus på Moelv. Det synes som om Dobloug i prinsippet ønsker en variant av en 2- eller 3-sykehusløsning. Dette har vært vurdert og forkastet tidligere i utredningsprosessen.

Jeg er enig med Dobloug i at utredningen nå har vart lenge nok. Det er mulig han ønsker å utrede videre helt til det havner et sykehus på Hamar. Dess lengre tid det tar før en beslutning tas, dess mer vil sårbare fagmiljøer, pasientbehandling og pasienter lide.