Gå til sidens hovedinnhold

Trenger vi virkelig en ny, firefelts motorveg mellom Gjøvik og Mjøsbrua?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

De store aktørene innenfor bygging av infrastruktur har nettopp, som svar på en bestilling fra to departementer, sendt fra seg en oversikt over antatte klimagassutslipp i forbindelse med en del prioriterte prosjekter. Det er snakk om prosjekter som er med i - eller forventes å komme med i - Nasjonal transportplan. Det av prosjektene som er nærmest oss i OAs nedslagsfelt, er riksveg 4 Gjøvik syd – Mjøsbrua, en strekning på 15 kilometer. Prosjekteier er i dette tilfellet Statens vegvesen.

Rapporten inneholder opplysninger om flere kategorier utslipp. Den ene er forventede merutslipp (eller mindre) på grunn av transport, drift og vedlikehold. Disse er svært usikre, i alle fall på sikt, da det er mange usikre parametere. Men under ligger en klar forventning om at trafikken vil øke, blant annet på grunn av bedret «tilbud».

To andre kategorier er utslipp knytta til selve utbygginga. Direkte utslipp er de som skjer der og da, for eksempel gjennom forbrenning av diesel. Indirekte utslipp er de som ikke skjer der og da, men som likevel henger sammen med utbygginga, for eksempel gjennom betong og andre materialer. For nevnte strekning beløper de direkte utslippene seg til 10.000 tonn CO2, mens de indirekte utslippene er estimert til cirka 34.000 tonn.

Den fjerde kategorien er utslipp fra arealbruksendring, som består av det karbonet som før utbygginga er lagra i skog, myr og grunn, og som forventes å «fordufte» i form av CO2 når utbygginga finner sted. For «vår» strekning er det estimert til mellom 33.000 og 65.000 tonn, avhengig av hvor mye areal vegen vil legge beslag på.

Totalt kan vi altså forvente utslipp på mellom 75.000 tonn og 100.000 tonn, for en vegstrekning på 15 kilometer. Er det noe vi bør være bekymret for? Jeg mener Ja! Selvfølgelig er det lite, når vi sammenlikner med de cirka 50 millioner tonn vi slipper ut årlig i Norge. Men det er mer enn – kanskje dobbelt så mye som - ett års utslipp fra alle personbilene i Gjøvik. Og problemet er at altfor mange tenker slik: Det «vesle» vi er ansvarlige for, betyr så lite i den store sammenhengen, liksom. Det er akkurat den holdningen som gjør det så ufattelig vanskelig å snu en uønska og farlig utvikling.

Så til det store spørsmålet: Trenger vi virkelig en ny, firefelts motorveg mellom Gjøvik og Mjøsbrua? Hvis vi bare lar utviklinga gå sin gang, uten å prøve å få den over i et annet spor, gjør vi nok det. Men utviklinga kan og må styres, og ett av målene vi offisielt styrer etter nå, er at Norges utslipp i 2050 skal være redusert med cirka 90 prosent. Hvor mye bedre hadde det ikke da vært å satse på infrastruktur som er med på å redusere utslippene, i stedet for å øke dem? Hvis vi i stedet for ny motorveg bygger en jernbane fra Gjøvik til Moelv, kan vi:

· Åpne nye, attraktive og utslippsfrie pendlermuligheter mellom mjøsbyene (eller innenfor Mjøsbyen, som noen velger å kalle byene og distriktene rundt).

· Legge et godt grunnlag for å få mer godstransport over på bane, ved å åpne nye korridorer både nordover, østover og sydover.

· Redusere vegtrafikken slik at en ny motorveg fra Gjøvik til Mjøsbrua ville framstå som unødvendig.

· Minske klimagassutslippene ved å redusere vegtrafikken (både person- og godstrafikk) til fordel for jernbanetransport.

Fire fordeler, mer enn et Kinderegg! Hva venter vi på?

Kommentarer til denne saken