Trenger Vestre Toten fotballhall?

SPØRSMÅL: – Er det mulig at det dominerende fokuset på fotball i Vestre Toten har hatt en negativ effekt på folkehelsen ved at uforholdsmessig mange unge ikke finner et tilbud de kan trives med? spør artikkelforfatteren.

SPØRSMÅL: – Er det mulig at det dominerende fokuset på fotball i Vestre Toten har hatt en negativ effekt på folkehelsen ved at uforholdsmessig mange unge ikke finner et tilbud de kan trives med? spør artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

MeningerI OA 21. desember 2019 kan vi lese at finansieringen av fotballhallen på Raufoss er på plass – bortsett fra noen forutsetninger som framstilles som formaliteter. Men kommunens forpliktelser er omfattende. Blant annet skal kommunen stå for en delfinansiering i 30 år og garantere for 25 av de 50 millionene hallen er ment å koste.

Vedtaket i Vestre Toten kommunestyre den 20. juni 2019 innebærer imidlertid omfattende forutsetninger, blant annet at Raufoss fotball «… kan dokumentere at klubbens driftsøkonomi er i samsvar med budsjett og langsiktige planer, herunder i forhold til egenkapitaloppbygging og likviditet». Fra behandlinger i formannskap og kommunestyre finner jeg bare et enkelt økonomisk overslag i fire punkter på et power-pointbilde fra Raufoss fotball. Der står det at leieinntektene hvert år vil være på 750.000 kroner fra Raufoss fotball og 500.000 kroner fra eksterne leietakere. Driftskostnadene er beregnet til 500.000 kroner. Overskudd før avskrivninger blir da 750.000.

Hva ligger bak disse tallene? Hvem er eksterne leietagere? I det minste burde Raufoss fotball fremskaffe et detaljert budsjett som på en troverdig måte dokumenterer at de vil klare forpliktelsene. Hvilke forpliktelser vil falle på kommunen hvis byggekostnadene overstiger budsjettet eller fotballhallen går konkurs? Hvor høy prioritet skal dette prosjektet ha mot andre kommunale forpliktelser? Vestre Toten står foran store utfordringer, ikke minst på helse- og omsorgssektoren.

I følge Statistisk sentralbyrå (hovedalternativet) vil befolkningen i kommunen øke med 1150 personer de neste 20 årene. 950 av disse vil være minst 70 år og 620 av dem over 80 år. Ut fra alderssammensetningen vil antall personer med demens øke fra cirka 208 til 340 (Folkehelseinstituttet). Det vil bare være 2,6 i yrkesaktiv alder for hver på 70 år og eldre, og 10 prosent av dem vi være uføre. På det tidspunktet er fotballhallen på langt nær nedbetalt, og den økonomiske gullalderen i Norge er sannsynligvis forbi.

Vestre Toten får nå tre moderne idrettshaller i tillegg til gymnastikksaler ved noen skoler. Det burde dekke behovet for inneaktiviteter. I tillegg har vi Nammo stadion som til og med har undervarme, og der kommunen bidrar med 500.000 kroner i året. Fotballhallen begrunnes ut fra et folkehelseperspektiv, blant annet med slagordet «alle med» og med målet om å forebygge at ungdom velger usunne sysler, samt satsing på toppfotball.

Bør det være et mål for kommunen å satse på toppfotball? Laget har vel mer enn nok med å holde seg i førstedivisjon? Sist jeg sjekket var det ingen fra Vestre Toten og mindre enn en håndfull fra nabokommunene på elitelaget. Bare 20 prosent av unge i alderen 13-19 år i kommunen spiller fotball på Raufoss (tall fra Raufoss fotball og Statistisk sentralbyrå). Videre deltok bare 49 prosent av 10. klassingene i Vestre Toten i organisert idrett i 2017 i motsetning til et gjennomsnitt på 57 prosent for kommunene i Oppland (data fra forskningsgruppe jeg deltar i). Det til tross for at Vestre Toten vel er den eneste kommunen i fylket som har en fotballhall, og attpåtil har hatt det i 20 år!

Er det mulig at det dominerende fokuset på fotball har hatt en negativ effekt på folkehelsen ved at uforholdsmessig mange unge ikke finner et tilbud de kan trives med?

Jeg er barnelege og er ikke urolig for barn og ungdom som har talent, selvtillit og interesse for konkurranseidrett, som fotball. De vil klare seg, selv om de må trene i en idrettshall eller med aktiviteter utendørs i noen måneder i året. Blant idrettspedagoger er det dessuten enighet om at barn og unge bør prøve variert idrett.

Jeg har i en årrekke forsket på sårbare barn. De er i størst risiko for å få store helseutfordringer, og de er i langt mindre grad med i konkurransepregete lagidretter (data blant annet fra ovennevnte forskningsgruppe). Hvis kommunen først skal bidra til folkehelsen bør det satses på rimelige lavterskeltilbud med preg av lek der barn kan utvikle ferdigheter og mestringsglede i eget tempo og uten prestasjonsangst, slik som organisert frilek i bygdesentraene, et enkelt skitrekk og enkle skøytebaner.

Det hører med at for en 12-åring er årsavgiften for å spille fotball på Raufoss allerede 4 ganger så høy som på Reinsvoll og 6,5 ganger så høy som på Bøverbru.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags